Annonse
10:33 - 21. august 2019

Tysk hodepine

Mens «solidaritetsskatten» etter gjenforeningen fases ut, blir de politiske forskjellene mellom vest og øst i Tyskland stadig tydeligere.

Björn Höcke, leder for Alternative für Deutschland (AfD) i delstaten Thüringen, holder valgkamptale i Brandenburg. Foto: Jens Schlueter/Getty Images
Annonse

Slik Willy Brandt uttrykte det da berlinmuren falt, skulle «det som hørte sammen», endelig «vokse sammen». Men med unntak for Berlin fremstår det politiske landskapet i de fem østlige delstatene som på en annen planet. Både ytre venstre (die Linke) og ytre høyre (Alternative für Deutschland, AfD) ruver i øst, mens De grønne fosser frem i vest, og på enkelte målinger faktisk er Vest-Tysklands største parti.

Fortolkerne av hva som foregår, sporer det østtyske avviket i en utpreget misnøye med den fellestyske samfunnsorden. Denne gjør seg gjeldende til tross for at de massive overføringene fra vest til øst, estimert til over 2 billioner euro (2000 milliarder euro) siden gjenforeningen, som har bidratt sterkt til økonomisk utjevning. Forskere som følger utjevningen tett, konkluderer med at både produktivitets- og lønnsnivået i øst i disse dager tipper over 80 prosent av nivået i vest.

Men gjennomsnittstall har som kjent begrenset fortolkningskraft. Og selv blant dem som har opplevd en jevnlig velstandsøkning, er personlig økonomi bare en liten del av grunnlaget de baserer sin politiske orientering på. I de tre delstatene Sachsen, Brandenburg og Türingen, hvor det snart holdes delstatsvalg, kan die Linke og AfD samlet få 40–50 prosent av stemmene.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse