Annonse
19:22 - 26. august 2019

Trump ville gjerne blitt lenger

Med G7-toppmøtet lyktes president Macron i å blåse nytt liv i diplomatiets kunst.

Kledd til middag: Melania Trump, Brigitte Macron, president Donald Trump og president Emmanuel Macron i samtale før middag lørdag under G7-toppmøtet i Biarritz. Stjernekokken Cédric Béchade laget middagen, som besto av lokale spesialiteter fra det baskiske kjøkken.  Foto: Pool/Getty Images
Annonse

To begivenhetsrike døgn i den baskiske badebyen Biarritz ble avsluttet mandag ettermiddag med Emmanuel Macron og Donald Trump i en felles pressekonferanse. G7-toppmøtet ble avviklet uten skandaler, og flere bemerkelsesverdige nyheter kom ut fra møtet. Mye tyder på at Frankrikes president oppnådde det han ville: Å fornye et slags samhold i det frynsete fellesskapet av de rikeste landene i den vestlige sfære av verden.

«Dette møtet var en suksess. Det var så fint å være her at vi ønsket å bli lenger», sa Trump på den oppsummerende pressekonferansen.

Utgangspunktet var labert: Lederne fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia, Canada og Japan har nå vent seg til at USAs president Donald Trump misliker multilateralt samarbeid og roser autoritære ledere, mens han gjerne kritiserer sine allierte. Fjorårets G7-toppmøte i Canada var preget av Trumps konfrontasjon med resten, han trakk til slutt USAs tilslutning til slutterklæringen fra møtet i Québec.

I år var det ikke lagt opp til noen slutterklæring. Det var ett eksempel på hvordan Macron nøye planla hvordan han skulle hindre en fiasko. Så evnet han også å utnytte aktuelle begivenheter: Han satte Amazonas øverst på dagsordenen, og fikk god drahjelp av brannbildene de siste dagene fra «verdens lunge», som tar opp en stor andel av verdens CO2-utslipp. Han fikk også oppmerksomhet om atomavtalen med Iran, den Trump har trukket USA ut av, ved å invitere Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif på et overraskende besøk i Biarritz midt under toppmøtet.

Det er ikke kjent om noen fra Zarifs følge møtte amerikanske representanter i løpet av timene han var i Biarritz søndag. President Trump sa mandag at han mente det var for tidlig å ha direkte kontakt nå. Det er en merkelig uttalelse, siden Zarif i juli skal ha takket nei til en invitasjon til å møte Trump i Det hvite hus. Den iranske linjen er at det er USA som har forlatt forhandlingsbordet ved å trekke seg fra atomavtalen, og Iran har ikke noe å snakke med amerikanerne om. Så det kan ha vært like mye motvilje fra iransk som fra amerikansk side til å møtes.

Trump virket slett ikke provosert av den iranske sjefdiplomatens nærvær i Biarritz, Macron hadde orientert ham om besøket dagen før. Og Trump tilføyde at han ikke ønsker regimeskifte i Iran. Det er nye toner – Trump-administrasjonen har de siste månedene gjentatt at «alle muligheter er åpne» i konfrontasjonen med Iran.

Da de to presidentene avrundet G7-møtet, sa Macron at forholdene ligger til rette for et toppmøte mellom Trump og Irans president Hassan Rouhani. Macron har hatt jevnlig kontakt med Rouhani gjennom sommeren, og han mener at et slikt møte kan lede til en ny avtale. Trump bekreftet at han er villig til å møte Rouhani, og Macron sa at et slikt møte kan finne sted i løpet av noen uker.

Men det kan komme til å holde hardt. Trump langet ut mot «verdens dårligste avtale» som ble inngått med Iran under forgjengeren Barack Obama, og krevde at Irans rakettprogram også blir lagt på forhandlingsbordet. Det er lite sannsynlig at Iran ønsker å forhandle om rakettprogrammet.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel sa mandag at «det er en lang vei frem» til en ny avtale med Iran.

Mandag morgen diskuterte G7-lederne krisen i Amazonas, der store regnskogområder nå står i brann. Etterpå erklærte Macron at 20 millioner euro skal brukes umiddelbart for å bidra til slukningsarbeidet, selv om han ikke presiserte hvor pengene skal komme fra. Under toppmøtet i FN i New York i neste måned vil det så komme en plan for langsiktig vern av regnskogen i Amazonas.

Men skal en slik plan lykkes, må omverdenen samarbeide med Brasil, hvor mesteparten av Amazonas befinner seg. Midt under G7-toppmøtet havnet Macron i en bisarr ordkrig med Brasils president Jair Bolsonaro, som i forrige uke tvitret at det var noe «nykolonialistisk» over å diskutere Amazonas på G7-møtet uten at Brasil var representert.

Macron varslet så fredag at Frankrike ikke vil godkjenne en fremforhandlet handelsavtale mellom EU og de fire landene i Mercosur (Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay). Han hevder at Brasil bryter forpliktelser i Parisavtalen om reduksjon av klimagassutslipp, og anklaget mandag Bolsonaro for å ha løyet for ham da de møttes for to måneder siden under G20-toppmøtet i Japan. Da skal Bolsonaro, ifølge Macron, ha lovet å oppfylle Parisavtalen.

Lørdag la så Bolsonaro ut et bilde på sin offisielle Facebook-side hvor han sammenlignet sin egen kone, den 37 år gamle Michelle Bolsonaro med Macrons 64 år gamle kone Brigitte Macron. «Dere forstår nå hvorfor Macron forfølger Bolsonaro? Det handler om sjalusi», skriver en av Bolsonaros medarbeidere under bildene. Bolsonaros kunnskapsminister fulgte opp med å kalle Macron et «opportunistisk fe» i en Twitter-melding.

Macron kommenterte Bolsonaros hån ved å uttrykke medlidenhet med Brasils kvinner som har en slik president. Bolsonaro svarte så med å tvitre at Brasil ikke kan godta at G7-landene behandler Amazonas som en koloni eller som et «no man’s land».

Frankrike og Brasil har tradisjonelt et nært forhold. I franske medier får denne ordkrigen nå mye oppmerksomhet. For Macron er det neppe en ulempe. Han fikk skryt fra både miljøbevegelsen og landbrukssektoren før helgen for å sette handelsavtalen med Mercosur på pause. EU og de søramerikanske landene har forhandlet om denne avtalen i 20 år, og mange i Frankrike er kritiske til å bygge ned tollmurene som beskytter europeiske landbruksprodukter fra konkurranse.

Et annet konkret resultat av G7-toppmøtet er en avtale mellom Frankrike og USA om skattlegging av amerikanske teknologiselskaper. Det franske parlamentet vedtok i sommer å legge tre prosent skatt på inntektene fra selskaper som Google og Facebook. Det fikk Trump til å true med økte amerikanske avgifter på importert fransk vin. Nå har de to landene bilagt striden med et kompromiss: Frankrike skattlegger selskapene, men betaler mellomlegget dersom det kommer en avtale i regi av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) om en internasjonal skatt som er lavere enn den franske satsen.

OECD-landene skal etter planen forhandle om en slik skatt som gjør at de såkalte Gafa-selskapene blir skattlagt i landene der de opererer.

Avtalen skal ha blitt forhandlet frem på den franske finansminister Bruno Le Maires sommerhus i nærheten av Biarritz.

G7 er i utgangspunktet en prateklubb, etablert i 1975 av Frankrikes daværende president Valéry Giscard d’Estaing. Den gangen var verdens rikeste land rammet av oljekrise, utløst av at arabiske land skrudde igjen oljekranene. Økonomi har alltid dominert toppmøtene, som besto av åtte land fra 1998, da Russland ble en del av klubben. Russerne ble kastet ut i 2014 etter å ha annektert Krim.

Trump vil ha Russland tilbake i kretsen, noe han gjentok på sin avsluttende pressekonferanse mandag. Han varslet at han kan komme til å invitere president Vladimir Putin når han neste år er vert for G7-toppmøtet. 

Den amerikanske presidenten sa videre at USA vil gjenoppta forhandlinger med Kina i nær fremtid. Verdens nest største økonomi Kina, var ikke med på G7-møtet, og handelskrigen mellom USA og Kina, som nå skaper stor usikkerhet i verdensøkonomien, var åpenbart et viktig tema i samtalene mellom de vestlige lederne.

«Jeg tror vi vil komme frem til en avtale», sa Trump om forhandlingene med Kina. 

Han hevdet at det alt i alt var «stor enighet» mellom G7-lederne, hvilket ikke er helt riktig. Selv Trumps fremste allierte, britenes statsminister Boris Johnson, uttalte seg kritisk til Trumps politikk i helgen: «Vi er imot tolltariffer», sa Johnson om Trumps siste omdreining i økt toll på kinesiske varer.

Trump fremsto isolert i flere av spørsmålene som ble diskutert i det to døgn lange toppmøtet. Men Macron gjorde sitt beste for å glatte over uenighetene ved toppmøtets slutt. 

Det kom like fullt konkrete resultater ut av G7-toppmøtet, og man skal ikke underslå betydningen av de mange skulderklappene og vennskapelige gestene. Trump har skapt ekstremt mye uro i den vestlige alliansen av demokratier, men denne gangen opptrådte han mindre provoserende enn under tilsvarende toppmøter. Han og de andre lederne ble muligens myknet av de vakre omgivelsene i Biarritz, det velsmakende baskiske kjøkkenet og Macrons solide evner som vert. Men få tror at Trump vil slutte å være et forstyrrende element i det vestlige samholdet.

Trump har antydet at neste års G7-møte kan bli lagt til en av hans egne golfklubber i Florida. Det er provoserende nok for de andre lederne: De vil neppe sette pris på å være en kulisse for president Trump på hans eiendom midt under valgkampen neste år. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse