Annonse
00:00 - 16. august 2019

Terror og bompengestrid fører til at Frps håp om et løft i valgkampen forsvinner, skriver Aslak Bonde.

Terror og bompengestrid fører til at Frps håp om et løft i valgkampen forsvinner, skriver Aslak Bonde.

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
Annonse

For åtte år siden gjorde Fremskrittspartiet et dårlig kommunevalg fordi 22. juli-terroren endret rammebetingelsene for valgkampen. På valgdagen for fire år siden var flyktningkrisen i sin første fase – nordmenn flest følte med de mange titusenene som var på vei fra Midtøsten på leting etter et bedre liv i Europa. Frp fikk for første gang på 24 år en oppslutning på under ti prosent. I år kan den ufullendte terroren mot en moské i Bærum skape debatter som sender Frp ned i småpartienes rekker.

Valgnederlagene i 2011 og 2015 var uvanlig situasjonsbestemte – i den forstand at Frp kom seg opp igjen på meningsmålingene raskt etter valgene, og at de to siste stortingsvalgene har vært relativt gode for partiet. For fire år siden var timingen helt avgjørende. Hadde lokalvalget vært i november, i stedet for september, ville Frp ha vunnet. Det var da flyktningkrisen kom i sin andre fase og et skremt politikerflertall i Norge og Europa begynte å stenge grensene.

Denne gangen er det annerledes. Diskusjonene om den mulige sammenhengen mellom Frp-eres retorikk og høyreekstrem vold og terror er kommet for å bli. Selv om konsekvensene av terroren denne helgen ble langt mindre enn for åtte år siden, så blir antagelig følgene for den politiske debatten større.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse