Annonse
00:00 - 23. august 2019

Pannekaken og grisen

Politikk er blitt så uforståelig at denne spalten vies til et eventyr om en landsmoder og noen sultne unger i stedet.

Annonse

Det var en gang en kone som hadde fire sultne unger, og dem stekte hun pannekake til. Kaken lå i pannen og freste, full av flesk, og ungene sto omkring og dro i skjørtet til konen.

«Å, kjære, la meg få litt pannekake», sa ungen lengst til venstre.

«Å kjære, deg, gi litt kake til favorittungen din», sa ungen til høyre.

«Å signe vakre, vene, kristne deg», sa ungen i midten.

«Å kom igjen, da, sleng over den schtøgge kaken», sa ungen ytterst til høyre.

«Ja, da, barna mine, men vi må være tålmodige og vente til kaken eser seg mye større. Jeg har en idé: Hva om dere går ut på veien og stopper alle som går forbi, og krever dem for et egg til å slenge oppi røren», sa kona, og hun synes hun hadde vært veldig lur nå, for da ble ungene opptatt med noe nyttig, samtidig som hun kunne ese kaken i fred. «Så kan vi spise kaken snarere.»

Da pannekaken hørte dette, ble hun redd, og rett som det var spratt hun opp, ut av pannen, og trillet av sted som et hjul bortetter bomveien.

«Hei, vil du vente! Knip henne! Ta henne! Stopp henne», skrek de i munnen på hverandre. Men pannekaken trillet og trillet, og rett som det var, hadde den trillet så langt at den ikke lenger kunne stoppes.

Da den hadde trillet langt og lenger enn langt, møtte hun en gris.

«God dag, pannekake», sa grisen.

«God dag, gris», sa pannekaken.

«Det er jeg som er regjeringsgrisen. Rett her fremme kommer det et juv», sa grisen.

«Takk for advarselen, grise krise», sa pannekaken.

«Sett deg på trynet mitt.»

«Nei, da får vel dette eventyret voksen aldersgrense», sa pannekaken.

«Ikke sånn. Sett deg på trynet mitt, så skal jeg frakte deg over valgdagsjuvet», sa grisen.

«Det gir jo ikke mening», sa pannekaken. «Det er jo et juv, ikke en bekk. Forslaget ditt gir bare mening om griser kan fly.»

«Sett. Deg. På. Trynet. Mitt.», sa regjeringsgrisen.

«Det er nok best at jeg gjør som du sier, for når vi møter griser, følger vi det narrativet som grisen tar med seg», sa pannekaken, og det var tydelig at den hadde arvet mye tankegods fra sin matmor, den gamle konen med de sultne ungene.

«Nøff-koff!» sa grisen og tok pannekaken i et jafs, og grisen vokste litt. Men siden pannekaken ikke kom lenger, er eventyret ute.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse