Annonse
10:03 - 30. august 2019

Åpner for sanksjonsdebatt

Regionreformen kan bli skjebnesvanger for nynorsken. Kulturdepartementet har et forslag til redningsplanke i høringsnotatet til ny språklov.

Symbolet Ivar Aasen: Nynorsk kan bli ytterligere presset når regionreformen kommer. Fotomontasje: Peder Bernhardt. Kildefoto: Carl Christian Wischmann / i offentlig eie
Annonse

Når kommunesammenslåingene og regionreformen rulles ut i all sin velde, står det offentlige Norge i fare for å få færre tekster produsert på nynorsk. Det er ikke alt i det 93 sider lange høringsnotatet til ny språklov som er kjempespennende å lese, men nederst på side 32 finnes (språk)politisk sprengstoff. Kulturdepartementet skriver det rett ut:

«Det kan innvendast mot framlegget at det utgjer eit inngrep i det fylkeskommunale sjølvstyret. I den nye kommunelova § 2-2 første ledd er det slått fast eit prinsipp som skal avgrense inngrep i sjølvstyret: ‘Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål.’»

To forslag. Det det er snakk om, er hvorvidt fylkeskommunene, som fra nyttår blir færre og større, skal få fortsette å bestemme sin egen målform. Den nye språkloven skisserer to alternativer: ja og nei. Nei-alternativet kommer som et resultat av regionreformen. Når staten, som i dag har krav til en såkalt veksling mellom bokmål og nynorsk, skal overføre oppgaver til fylkene, vil det i praksis bety mindre nynorsk tekstproduksjon. Derfor foreslås det at fylkeskommunene sammen med oppgavene også får noe av statens ansvar for språkpolitikken. Det er ikke lovstridig, men kolliderer med selvstyreprinsippet i den nye kommuneloven.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse