Fra Norges hovedstad er det ikke mulig å komme seg ut i Europa med tog om sommeren. Det har vi nå nesten vent oss til. Men fra Trondheim går det an. Man kan for eksempel kjøre Vy-tog til Sundsvall via Storlien, og med svenske SJ derfra til Stockholm. Det tar ti timer, like lang tid som med bil.
Dette får man enkelt vite på SJ.se. Man skulle kanskje tro at også Vy, det som inntil nylig var Norges Statsbaner, ville informert om mulighetene på sine nettsider. Men nei. Den som søker på strekningen Trondheim – Stockholm på Vy.no, får følgende beskjed: «Vi kjører ikke tog hele veien. Du kan ta buss til Stockholm. Se avganger og bestill på nettbuss.no.»
Ifølge Vys egen miljøkalkulator, er CO2-utslippene mellom to og fire ganger større for en passasjer som reiser med buss enn for en som tar toget, innad i Norge. Uansett er tog – når det går – så mye mer komfortabelt enn buss, at valget i praksis står mellom tog og fly.
Direkte parodisk blir det hvis man følger instruksjonen og søker etter en buss fra Trondheim til Stockholm hos Nettbuss, som altså er en del av Vy, vårt felles, statseide transportselskap. Den bussen finnes nemlig ikke.
Det hele kan vanskelig tolkes som noe annet enn at Vy aktivt saboterer for dem som vil ta tog.
Hvilke av dagens ideer som vil være mest uforståelige i fremtiden, er aldri lett å gjette. Men en av de heteste kandidatene må være dillen med å splitte opp offentlige etater i en skog av selskaper og underselskaper, med en tilhørende flokk av sjefer på hver sin kvist. Opptrevlingen av det norske togsystemet startet under en Arbeiderparti-regjering i 1996, da skinnegangen ble skilt ut i Jernbaneverket og togene ble værende i NSB (lett forenklet). Siden har det florert med nye enheter og nye navn under regjeringer av alle farger.
Uansett hva motivasjonen var, er hovedeffekten åpenbar: Mens NSB på ingen måte var perfekt, visste alle at det var der ansvaret for togene lå. Alle visste også at togene i Norge tilhørte fellesskapet. Alle som var misfornøyd med NSB, kunne klage i visshet om at klagen gjaldt noe de eide en del av. Nå kan Vy, Bane NOR, Jernbanedirektoratet, Statens jernbanetilsyn, Mantena, Norske tog, Entur og alle de andre skyve ansvaret på kryss og tvers hver gang noe sporer av. Og man skal være usedvanlig opptatt av infrastruktur for å føle eierskap til noen av disse enhetene.
For å gjøre vondt verre, har NSB blitt belemret med sjefer som ikke ser ut til å ha noen forståelse av at de forvalter et felles gode. Konsernsjef Geir Isaksens siste sprell var som kjent å bruke 280 millioner av våre kroner på å skifte navn til det meningsløse Vy. Foreløpig er det eneste resultatet at selskapets renommé er ytterligere svekket. Både de ansatte og vi passasjerer hadde fortjent at Isaksen ble byttet ut med noen som vil utvikle selskapet, ikke avvikle det. Sluttpakken kunne han gjerne ta med seg på en lang interrailtur, så han fikk se hvorfor folk faktisk ønsker å reise med tog.
Jernbanen er på alle måter det mest siviliserte middelet for å komme seg rundt i Europa. Det burde være mulig å gjøre uten å bli direkte motarbeidet av dem som driver med tog i Norge.
EH