Annonse
00:00 - 12. juli 2019

Løgn er løgn

Annonse

Når den årlige politikkfestivalen Arendalsuka sparkes i gang om noen uker, er det som alltid med et bredt spekter av norske organisasjoner og foreninger på plakaten. Foruten alle mulige politiske grupperinger, vil man også finne bodene til blant annet Med Israel for fred, Stopp smartmålerne, Klimarealistene og en drøss organisasjoner man ikke nødvendigvis visste eksisterte – noen smalere og mer outrerte enn andre. At enda mer kontroversielle grupperinger har fått delta, som Hans Jørgen Lysglimt Johansens høyreekstreme parti Alliansen eller Stopp islamiseringen av Norge (Sian), har tidligere avstedkommet massiv debatt. 

I år er det derimot hvem som ikke får delta som har skapt de største overskriftene. Arendalsuka har satt ned foten, med den konsekvens at Alliansen, Sian, Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) og Normal Norge, som jobber for legalisering av cannabis og er utestengt av helt andre grunner enn de øvrige tre, ikke blir å se på Pollen i midten av august. Dette danner bakteppet for den siste utgaven av romfolkbladet Folk er Folk. Redaktør Bjønnulv Evenrud har invitert de utestengte organisasjonene til å bidra i utgaven, og begrunner valget på lederplass: «Krig har vært fred i mange år allerede. I dag er sensur i ferd med å bli ytringsfrihet.» 

Initiativet til å ta inn stemmer som ikke er velkomne andre steder er i seg selv beundringsverdig. Eller, det er i alle fall i tråd med det habermasianske idealet om at alle ytringer skal møtes og brytes på et slags imaginært offentlighetens torg. Men i praksis vet vi at det er nettopp det: et ideal som umulig kan realiseres. Da er det opp til den aktuelle redaktørs skjønn, og han eller hun må nødvendigvis stille seg spørsmålet: Hvor skal linjen trekkes? 

Det er i grunn dette hele debatten om scenenekt handler om: Hvem skal få en talerstol, og på hvilke premisser skal den offentlige samtalen foregå? Evenrud har et ganske oppsiktsvekkende syn: «Mens dødstallene i Auschwitz i det stille er blitt kraftig nedjustert og at jakten på styringsdokumentene for holocaust er avlyst, så blir historikerne som har drevet frem slike faktabaserte justeringer av det historiske narrativet utsatt for straffeforfølgelse i de fleste europeiske land.» Som kilde bruker han den franske historikeren og holocaustfornekteren Robert Faurisson. At dødstallene fra de nazistiske dødsleirene er nedjustert er ikke riktig. Som forfatter og journalist John Færseth helt korrekt påpeker i Dagbladet: tvert imot har dødsestimatene steget med årene. 

Johansen, som blant annet har omtalt holocaust som et «propagandagrep», skriver i sin tekst i Folk er Folk at «motstemmene mot det liberale progressive kulturmarksxistiske (sic!) multikultur massinvnadringseksperimentet (sic!) skal stenges ned». Morten Lorentzen, landsstyremedlem i FMI, omtaler det norske storting og regjering som «en samling norskfiendtlige elementer» i de 3000 tegnene med mellomrom han har fått til rådighet av Evenrud. 

At den utsatte romminoriteten – som ble massakrert i hundretusenvis i de nazistiske dødsleirene – ufrivillig og antagelig langt på vei uvitende distribuerer disse meningene, er grusomt i all sin ironi. Det er ikke alle ytringer som fortjener en plass i offentligheten. Holocaustfornektelse er en av ganske få meninger som kategorisk skal avvises og nektes en scene.

MS

Les også: – Jeg har ikke Vipps. Jeg eier ikke et bankkort

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse