Annonse
16:45 - 28. juli 2019

– Dette har hengt over oss

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier han kjenner seg igjen når AUF-ere forteller om frykten for anklager om å «dra 22. juli-kortet».

Angrep mot sosialdemokratiet: Mange av konspirasjonsteoriene som rettes mot Arbeiderpartiet, er fortsatt levende, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Annonse

– Er vi ferdig med 22. juli?

Jonas Gahr Støre stiller spørsmålet selv når Morgenbladet møter ham på en uteservering i Kilsund utenfor Tvedestrand. Det blåser og sola står rett på, Ap-lederen er iført caps.

– Svaret på det er nei, slår han fast.

Årets minnemarkering er unnagjort. Talene er holdt, kranser er lagt ned på minnesmerker landet over. Men i norsk politikk fortsetter 22. juli å murre. Vi så det i fjor, i debatten etter Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg om Arbeiderpartiets holdning til terrorister, som førte til at hun gikk av som justis- og beredskapsminister. I en reportasje i Morgenbladet 19. juli forteller flere AUF-ere at de savner anerkjennelse av at terrorangrepet på Utøya var et målrettet angrep på dem.

Støre stiller seg bak ungdommene.

– Jeg mener man kunne ventet et tydeligere uttrykk i samfunnsdebatten på at dette var et angrep mot sosialdemokratiet. Den som tok av det plasteret, med størst betydning, det var Knut Arild Hareide i minnetalen i Domkirken 22. juli 2015. Da var han den første fra den borgerlige siden av politikken som sa at dette var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet. Og han takket AUF for måten de hadde håndtert situasjonen på. Jeg mener den politiske høyresiden kunne hatt mer av den rausheten tidligere.

«Sett deg i bilen». Det var på hytta et steinkast unna der vi sitter, Støre befant seg den skjebnesvangre dagen i 2011. Den gang var han utenriksminister, og ble oppringt av statsminister Jens Stoltenberg.

– Så var det bare: «Sett deg i bilen.»

På bilradioen på vei inn til Oslo hørte han om bombingen i Regjeringskvartalet, og etter hvert, de første nyhetene om at det var skyting på Utøya. Det viste seg senere at Støre selv var et av målene Anders Behring Breivik hadde pekt seg ut. Han er bekymret for det han mener er fremveksten av holdninger som ligger «nær opp til det terroristen fra 22. juli brukte når han ordla seg».

– Jeg frykter vi kan få en litt sløv holdning om at «jo, nå har vi hørt det, nå har vi sett slike nettuttalelser, det er ikke noe nytt i det», sier han.

– Er det en kløft i norsk politikk etter 22. juli?

– Vi sa, etter 22. juli, at vi som var innenfor det parlamentariske systemet, fra høyre til venstre, vi har mer til felles oss imellom enn noen av oss har med voldelige krefter utenfor. Og jeg ønsker å holde fast ved den observasjonen som det grunnleggende, sier han.

– Men det betyr samtidig at da vi fikk den Facebook-meldingen fra Sylvi Listhaug, den fredagen i mars 2018, da fikk vi det tydeligste eksempelet på at sløvhet ikke går an. Det ville ha vært ansvarsfraskrivelse å si at «vel, vel, det var litt barsk språkbruk», og «det må vi tåle, det var jo bare på Facebook». For dette var ikke hvilken som helst minister, det var justis- og beredskapsministeren, som normalt skal gjøre folk trygge. Her gjorde hun mange mennesker vettskremte.

Han mener det var en bruk av ord som «spiller opp til konspirasjonsteorier» og som var «tett beslektet med ord gjerningsmannen 22. juli selv brukte».

– Hvis vi faller i en felle av selvsensur, i frykt for å være politisk ukorrekte ved å påtale dette, så vil jeg heller ha mennesker som tør å si ifra, og heller får høre at de har gått et skritt for langt, enn at særlig unge mennesker holder inne med å protestere mot den typen holdninger.

Men hvorfor skaper dette fortsatt splid? Hva er det man ikke er helt enig om, eller forstår likt?

– Jeg mener AUF-erne setter ord på det. Det har vært en slags berøringsangst fordi handlingen er så grufull, at hvis man sier noe som i det hele tatt kan minne om at man antyder at noens holdninger er i nærheten av gjerningsmannens, så er det uhyrlig. Derfor har man vært for varsom. Det er denne angsten vi må bryte ned, sier Støre og legger til:

– Vårt ansvar må være at vi sier ifra for å hindre at avstanden fra holdning til handling kortes ned.

Tror du Frp har lært av Listhaug-debatten i fjor?

– Våren 2018 taler for seg selv som en illustrasjon. Det kom kraftige reaksjoner, også fra et flertall på Stortinget, og plutselig var det Frp som fremstilte seg som offer, nærmest som forfulgt. Jeg oppfatter at Frp er tydelige på å ta avstand fra farlige holdninger, og nå er dette en sak som ligger bak oss. Vi må se fremover, se hver dag som en dag hvor vi holder hverandre ansvarlige. Og det fritar heller ikke mitt eget parti for ansvar til å tenke gjennom hva vi sier og hvordan vi sier det.

Større selvtillit. I Morgenbladets reportasje forteller flere AUF-ere at de i mange år har unngått å snakke om terrorangrepet, av frykt for å bli anklaget for å «dra 22. juli-kortet». Støre kjenner seg igjen.

– Jeg må bare si det veldig ærlig. Dette har hengt over oss.

Det var Støre som først fikk høre fra Per Sandberg, i stortingssalen i november 2011, at Arbeiderpartiet hadde «spilt offer» etter 22. juli. Han tror begrepet «22. juli-kortet» er en felle.

– Med det kan man stemple ethvert utsagn som setter denne største terrorhandlingen på norsk jord etter krigen i perspektiv. Men det er også en mulighet til å si at det kan dere ikke gjøre.

Støre synes nå han kan merke en større selvtillit i bevegelsen «til å si det som det er». Samtidig mener han at Arbeiderpartiet og AUF aldri kan være et offer.

– Jeg har alltid ment at dette partiet ble til for å tale utsatte menneskers sak. Sikre utsatte mennesker like rettigheter som andre, være på ofrenes side. Og derfor kan vi per definisjon aldri være offer, som parti eller bevegelse. Vi må videre, vi må håndtere det som lå til grunn for angrepet. Vi må være en forpost mot de holdningene.

– Du snakker om offerrollen. Nå sier flere AUF-ere at de vil ta en kamp om hva 22. juli var. Og med det følger jo at man også må løfte frem det at man var den som ble angrepet …

– … Og det mener jeg at man skal ha mot til å gjøre. Men her har vi to forståelser av offer. Offer i form av at du er den som rammes. Men det jeg er opptatt av, er at det leder ikke til en offerrolle for oss som politisk bevegelse. Det vil på en måte være å gi etter for konspirasjonsteoriene. En offerrolle er jo det å se seg selv som underdanig overfor en motstander. Nei, Arbeiderpartiet, arbeiderbevegelsen, ungdom og parti, retter ryggen og står imot disse kreftene. Og det mener jeg vi har 150 års historie i arbeiderbevegelsen for å gjøre, sier Støre, og retter seg selv.

– La oss si hundre år, da, for vi var jo en revolusjonær bevegelse vi òg, selv om vi da ikke hadde makt. Sosialdemokratiet er en reformbevegelse som står opp mot det totalitære og voldsbruk, sier han.

– Vi trenger at AUF-ere får både støtte og selvtillit til å si at den kampen tar vi. Og hvis noen da prøver seg med å si at du spiller noe kort, må vi rett og slett avsløre det.

Lite anerkjennelse.– Enkelte AUF-ere sier at de har en følelse av at hele befolkningen ikke deler forståelsen av at det var et politisk angrep mot dem …

– … nei, og det tror jeg de har rett i. De sier jo det basert på erfaring, sier Støre.

– Det at dette oppfattes i samfunnet, krever at også folk utenfor Arbeiderpartiet anerkjenner det.

Mener du at Erna Solberg har vært for lite tydelig på det?

– Jeg anerkjenner Erna Solberg for å ha vært med på markeringene av 22. juli hvert år siden hun ble statsminister. Både i Oslo og på Utøya. Det er verdifullt. Også merker jeg det AUF-erne sier rundt det, at det har sittet langt inne å si det rett ut, at dette var et angrep på dem, på oss.

Han vil gi ros til statsministeren for talen hun holdt under årets markering, som han mener var «god og tydelig på dette punktet».

– Grunnen til at det er viktig å si det, er at mange av disse konspirasjonsteoriene som rettes mot Arbeiderpartiet, fortsatt er levende. Det var det som også ble vekket til live av den Facebook-meldingen i fjor.

Ikke bekvemt. Støre forteller at julidagen i 2011 er intenst til stede i partiet hans i dag.

– Jeg kjenner på at en del utenfor Arbeiderpartiet kanskje ikke helt forstår at vi fortsatt lever med savnet etter enkeltmenneskene som døde.

Han tror han håndterer 22. juli-spørsmål flere ganger hver uke: fra kontakt med pårørende og etterlatte, til kontakt med AUF rundt spørsmål om minnesmerker. Ingen har gitt større bidrag til å se fremover enn AUF, mener Ap-lederen.

– De har håndtert dette med en ryddighet, en konsekvens og en etikk, som jeg mener gjør det mulig for Norge å se fremover. Men det forutsetter jo at storsamfunnet tar med seg lærdommene. Tar oppgjøret mot holdningene som har skapt handling. Og jeg vil ikke trekke noen linjer mellom den enkelte holdningen vi kan lese på nett eller i uttalelser, og denne grufulle handlingen, men den grufulle handlingen viste at det kunne skje.

Etter terrorangrepene ble det satt ned en 22. juli-kommisjon som undersøkte hva som hadde skjedd og hvordan angrepene ble håndtert. Støre savner et kapittel om hva som lå til grunn for angrepet. Han er bekymret for økt høyreekstremistisk vold, som drapet på CDU-politikeren Walter Lübcke i Tyskland i juni.

– Det er veldig urovekkende tegn på at terskelen for å gå fra holdning til handling går ned.

– Rundt meg kan jeg høre folk si at de er lei av å høre om 22. juli. Er det mulig å få nasjonen med på å fortsette å snakke om dette uten å bli avfeid som sytete?

– Jeg kjenner igjen den atmosfæren i en del møter med mennesker utenfor det politiske. Og jeg tenker at det må vi forstå, for det er et uhyggelig drama, og så må vi finne den balansen som det alltid er i et opplyst samfunn å leve med historien, forstå den, og så skulle videre. Det er derfor jeg sier at ledere må stå der vi er i dag og se fremover. Men de kan ikke se fremover på en måte som sier at de lukker døren for det som er bak. Og der står vi litt og vipper nå, fordi det er bekvemt i vårt harmoniske Norge å si at dette er et lukket kapittel. Han er dømt, det er over, vi har hatt nok om det nå. Men både skylder vi dem som ble rammet og dem som fortsatt lever med sårene, og de er mange over hele landet, vi skylder dem at vi fortsatt ser dem og er der for dem, sier Støre.

– Og så er det det mer grunnleggende, hvor kom det fra, er det gravlagt en gang for alle eller kan det komme igjen. Og det er det ikke mulig å svare nei på. Derfor kan vi ikke i en sånn søken etter det behagelige og bekvemme si at dette er vi ferdige med. Vi er ikke det.




Sylvi Listhaug svarer på Støres kritikk:

– Hvis Jonas Gahr Støre ønsker å snakke om verdier og gamle debatter bør han starte med seg selv. Støre burde for flere år siden ha gitt en uforbeholden unnskyldning for den katastrofale håndteringen av Muhammed-karikaturene da han var utenriksminister. Han beklaget overfor radikale islamister for en tegning, og pekte ut Vebjørn Selbekk som syndebukk. Ytringsfrihet er en grunnleggende norsk verdi, forankret i grunnloven, og en som har titulert seg selv som «kommende statsminister» sviktet da det gjaldt som aller mest.

– Det er tydelig desperasjon fra Jonas Gahr Støre når han til stadighet sammen med innvandringsliberale Ap-politikere tegner opp et bilde av meg som konspirasjonsteoretiker i hartkorn med Norges verste massemorder. Heldigvis er velgerne langt smartere enn Støre ser ut til å tro, og ser rett gjennom disse tomme beskyldningene som man burde forvente at en mann som Støre holdt seg for god til. Jeg tror folk flest er lei av at enhver innvandrings- og terrordiskusjon ender opp i beskyldninger om rasisme og ytterliggående holdninger. Det bidrar hverken til en bedre debatt eller ytringsfriheten vi begge burde holde høyt.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse