Aktuelt

Det svunne er en røyk

Det fantes et liv før Norwegian. Og for et liv det var!

Så kom stunden. Den tunge stunden. Slutten på en epoke. Torsdag meldte Bjørn Kjos at han går av som konsernsjef i Norwegian.

Det er nok vanskelig for unge lesere å forestille seg, men på nittitallet fantes det ikke noe norsk billigflyselskap med direkteruter til Love Island. Likevel følte mange av oss at vi levde fullverdige liv.

Det fantes bare ett flyselskap, og det var SAS. Hver billett kostet en månedslønn, men det var greit, for Thor Heyerdahl personlig satt bak spakene.

Nå skal det bli forbudt å røyke både i Sverige og på Netflix, men da røkte alle, hele tiden. Også på fly. Ofte fikk du se Erik Bye komme ut av røyktåken om bord på SAS-flyet, i all sin velde og majestet. Hvis setet ved siden av deg var ledig, satte han seg og sang noen sjømannsviser, og så fikk han bomme en røyk.

Alle pyntet seg når de skulle ut og fly, for vi regnet med at de hadde litt høyere standard i utlandet. Flyskam var noe man følte hvis man ikke hadde drukket opp taxfreekvoten før flyet landet.

Denne uken fikk vi vite at svensk barne-tv har sensurert vekk ordet zombie fra tv-serien ZombieLars. På nittitallet var ingen redde for å kalle en zombie en zombie. Vi kunne til og med bruke ordet om folk som ikke egentlig var vandøde, men bare veldig, veldig glad i rusmidler.

På nittitallet hadde vi ikke smarttelefon, så vi måtte sjekke opp folk vi tilfeldigvis delte askebeger med. Det ble ekstra spennende fordi vi nesten ikke kunne se hverandre gjennom all røyken. Mange par rakk faktisk å få flere barn og flytte i rekkehus uten å ha mer enn en helt vag idé om hvordan kjæresten så ut. De kunne bare kjenne igjen partneren sin fordi de hadde vært forutseende nok til å kjøpe identiske Carhartt-gensere.

På nittitallet hadde ikke Harald Eia en gang hørt om evolusjonspsykologi, så han var morsom med vilje. Han og Bård var faktisk så morsomme at eldre moromenn skrev sinte leserbrev i avisene om det. «Denne nye humoren er et tegn på samfunnet vårt er blitt kaldt og kynisk», skrev de. «Da vi var morsomme, gjorde vi varmt og omsorgsfullt narr av ensomme menn, talefeil og professorer. Nå spøkes det hjerteløst med ensomme menn, veving og Finn Kalvik. Og denne tommeldansen, hva er det for slags? Det er jo direkte useriøst. Kan vi få bomme en røyk, forresten?»

Espen Hauglid

Ferdig innrøykt.

Mer fra Aktuelt