Annonse
00:00 - 26. juli 2019

Danmarks redaktør

Lisbeth Knudsen har vært sjef overalt i dansk mediebransje. Nå etterlyser hun en debatt om hva som blir igjen av demokratiet hvis pressen ikke takler presset.

Grasrota forsvant: De nye politiske ideene skapes i en liten boble av akademikere og profesjonelle folk inne i partiet, ikke ute i et folkelig diskusjonsmiljø, sier Lisbeth Knudsen, den «mektigste og mest dagsordensettende medieperson» i Danmark.
Annonse

Lisbeth Knudsens hovedgeskjeft om dagen, slik hun formulerer den selv, er «å undersøke forutsetningene for å opprettholde et funksjonsdyktig demokrati i Danmark». Det høres ut som mye å gape over, men Knudsen er vant til store arbeidsoppgaver. Helt siden hun fikk sin første lederstilling i dansk mediebransje som 24-åring, har hun vært en markant skikkelse i dansk offentlighet. Vi kan ta CV-en helt kort, først som sist: Lisbeth Knudsen har vært sjef på øverste nivå i storavisen Berlingske, i Aktuelt og i Danmarks Radio, hun sitter i et utall styrer, er ridder av Dannebrog, og er kåret til den «mektigste og mest dagsordensettende medieperson» i landet. Nå om dagen leder hun en demokratikommisjon, har ansvar for journalistutdanningen i Danmark, og er «tverrgående sjefredaktør» for politikk-nettstedet Altinget og ukeavisen Mandag Morgen. I tillegg er hun direktør for tankesmien med samme navn. Som hun pleier å si det, som en særlig oppfordring til kvinner: «Det er moro å være i toppledelsen. Det kan godt være man er ensom på toppen en gang iblant, men utsikten er til gjengjeld god.»

De lukkede roms politikk. Bøyer man seg ut av vinduet på Lisbeth Knudsens nåværende kontor i Ny Kongensgade, har man utsikt til broen over mot det danske folketinget på Christiansborg. Denne helt usedvanlig varme juniformiddagen er det valgdag – noen timer senere skal danske velgere velge hvem som skal ta plass der borte i det tradisjonsrike bygget, og vise at demokratiet står støtt i hjemlandet. Det er altså ikke noe man kan ta for gitt, slik Knudsen ser det.

– Under fire prosent av danskene er med i et politisk parti. Den politikkdannelsen som tidligere kom nedenfra, fra folkebevegelser, er helt vekk, sier Knudsen.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse