Annonse
15:03 - 17. juni 2019

– Vi stilte for svake krav

Gjennom historien har mannlige fotballedere alltid funnet nye unnskyldninger for ikke å satse for fullt på kvinnefotball. Det siste året har det skjedd noe – kanskje.

Sikter mot stjernene: Til tross for motgang og kontroverser det siste tiåret, kan man i Fotball-Norge i dag spore en forsiktig optimisme på vegne av kvinnefotballen – også utenfor NFF. Her fra VM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Nederland på Intility Arena i 2017. 
Annonse

I Fotball-Norge kan man i 2019 spore en viss optimisme, med bakgrunn i «det nye regimet» i Norges Fotballforbund. Men det er uklart om optimismen skyldes elitedirektør Lise Klaveness, president Terje Svendsen eller generalsekretær Pål Bjerketvedt – eller om den ganske enkelt skyldes at etter årene med Semb, Siem og Hallén kan det bare gå oppover. Likevel, når generalsekretær Bjerketvedt skal forklare Norges fall fra verdenstoppen, tyr han til det som er blitt standard-argumentet. Han peker utover, på de andre.

– Fotball er verdens største kvinneidrett, og at lille Norge skal forbli nest beste nasjon over tid er ingen selvfølge. Etter å ha vært en pioner på kvinnefotball og levert gode prestasjoner internasjonalt, sovnet vi litt. Utviklingen stoppet litt opp, sier han, men bruker Jenteløftet som eksempel på ressursløft.

– Men evalueringen i ettertid viser at vi stilte for svake krav til hvordan klubbene skulle bruke pengene. De siste årene har vi sett at nasjoner har tatt tydelige steg og satset betydelige midler på kvinnefotball, både i klubb og på landslag. Det er bra, sier han, og mener det er tatt grep også her hjemme, etter fiaskoen i EM 2017.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse