Annonse
10:32 - 18. juni 2019

Skjerping trengs

To straffemål og maks flaks skaffet Norge plass i åttendedelsfinalen.

Sånn var kampen: Sør-Korea først på ballen, Norge treige bakpå. Fra venstre Yeo Min-ji, Maria Thorisdottir, Kristine Minde og Maren Mjelde. Foto: Tolga Bozoglu / EPA / NTB scanpix
Annonse

Kampfakta

Sør-Korea – Norge 1–2

Stade Auguste-Delaune, Reims 17. juni

Graham Hansen (4, straffe)

Herlofsen (50, straffe)

Yeo (78)

Det føles alltid som en liten seier allerede før avspark – å se vår svenske trener Martin Sjögren stemme i nasjonalsangen «Ja vi elsker». Det lure smilet i munnviken er vanskelig å tolke. Er det noe han vil fortelle oss, som ikke kan sies på annen måte?

Bare tre minutter ut i kampen fikk Norge corner, og ballen strøk over det tettpakkede feltet. Så blåste dommeren for straffe! Reprisen viste at midtstopper Maria Thorisdottir ganske riktig ble holdt med to hender rundt livet av sin oppasser. Etter et sekunds holding kastet Thorisdottir seg dramatisk i bakken, og da var det gjort. Hadde verdens dommere blåst for enhver forseelse av denne typen, ville det blitt straffe på annenhver corner.

Like fullt var avgjørelsen riktig. Caroline Graham Hansen, med to meters tilløp, slo straffen nesten-sikkert lavt i keeperens høyre hjørne.

Fullt kaos. Norge hadde nå en fot i åttendedelsfinalen, og kanskje et par tær i tillegg. For Sør-Korea sto med null mål så langt i VM, til tross for dominerende spill da de tapte mot Nigeria. Det virket lite sannsynlig at de nå skulle løfte seg å få inn to mål, mot et norsk midtforsvar som var vår mest solide lagdel i de to første matchene.

Men bare to minutter etter goalen mistet Graham Hansen ballen – antagelig for første gang i mesterskapet – og det til Sør-Koreas Chelsea-stjerne Ji. Et faresignal? Noen minutter senere fikk Sør-Korea frispark, etter at Lisa-Marie Karlseng Utland var altfor treg i en takling – den norske spissen ble i tillegg sur på dommeren etter den korrekte avgjørelsen. På frisparket var markeringen katastrofal. Ballen gikk utenfor, og kamera fant Maren Mjelde. Hun så med rette meget bekymret ut, en helt annen person en den tøfftrygge kapteinen som kledde av Wendie «Van Dijk» Renard på dødballene mot Frankrike. Enda et faresignal?

Så eksploderte det, i ti skandaløst dårlige minutter for Norge. Etter 20 minutter var keeper Ingrid Hjelmseth på bærtur. Etter 21 minutter glapp markeringen igjen, og vi ble reddet av en upresis heading. Etter 23 minutter fikk Sør-Korea evigheter, virkelig evigheter, med ballen i mellomrommet mellom midtforsvar og midtbane, og stormet mot sekstenmeteren. Etter 26 minutter var det fullt kaos etter corner. Etter 29 minutter sklitaklet Vilde Bøe Risa ballen til ny corner, etter sørkoreansk småspill innenfor sekstenmeteren. Et mer effektivt lag ville ledet 4–0 på dette tidspunktet.

Så eksploderte det, i ti skandaløst dårlige minutter.

Enveiskjøringen fortsatte. Sør-Korea var først på hver eneste ball. Når Norge fikk karet til seg kula, gikk det galt hver gang. Den egentlig solide Caroline Graham Hansen sleivet en pasning i intet, den like solide Maria Thorisdottir likeså. På topp klarte biffen Isabell Herlovsen aldri å utmanøvrere de halvparten så store koreanske forsvarerne i kroppsduellene. Til slutt klarte keeper Hjelmseth å dunke midtstopper Mjelde i bakken i en duell. Var det farlig på ordentlig? Eller var det bare et rutinert fall for å bryte opp Sør-Koreas flyt, à la Thorisdottirs vakre stup i starten? I så fall var forsøket mislykket. For i de neste minuttene leverte Sør-Korea en flott runde tiki-taka som nok etterlot nordmennene svimle.

Mirakuløst nok sto det fortsatt 1–0 ved pause.

Eddik. Sjögren tok ut Karlseng Utland i pausen, flyttet Graham Hansen opp på topp og satte hardtarbeidende Karina Sævik inn på høyre kant. Sævik var god mot Frankrike, og et defensivt bytte virket utvilsomt fornuftig. Dessuten kunne ballsikre Graham Hansen på topp skape trøbbel, og tre minutter uti omgangen var hun igjennom. En sørkoreaner klemte til i taklingen … nok en straffe!

Men den søte jubelen hadde bismak av eddik, for Graham Hansen ble skadet i krasjet. Hun ble båret av banen, og ansiktet antydet at skaden var alvorlig. Heldigvis satte Herlovsen inn straffen, med et svakt skudd som gikk via keepers hansker og i stanga og i mål. Tidenes mest ufortjente 2-0-ledelse!

Norge hadde nå scoret seks mål i VM. To selvmål, to straffer og to spillemål. Men i fotball er det også viktig å ha de såkalte marginene på sin side, noe Norge til de grader har hatt i dette mesterskapet.

En gammel venn. Sør-Korea fortsatte, mens Caroline Graham Hansen satt gråtende på benken. Frida Maanum kom inn til sin 23. landskamp før fylte 20 år. Hun klarte ikke å markere seg. Etter 63 minutter kunne man i det minste notere et positivt bidrag fra Kristine Minde, som ikke har vært vår sterkeste spiller i VM. Et flott kontringsraid endte i et flott innlegg, men Sæviks avslutning var svak.

Tre minutter etter dyttet Mjelde Sør-Koreas stjerne Ji So-yun innenfor sekstenmeteren, helt uten tanke på ballen. Ingenting, sa dommeren. Med sedvanlig norsk drama i fallet kunne situasjonen endt med straffe, men Mjeldes Chelsea-kollega Ji bare reiste seg opp og løp videre. Sør-Korea hamret løs, men det ville seg ikke – ikke før i det 77. minutt. For n’te gang var det norske forsvaret i full ubalanse. Lee Geum-min var først på ballen, og med øyne i nakken hælsparket hun mellom bena på Ingrid Moe Wold og inn til Yeo Min-ji alene med keeper på femmeteren. Mjelde rev henne ned, men Yeo fikk likevel kjempet ballen i mål. Fantastisk scoring! Og spenning i kampen igjen.

Et par minutter senere dukket plutselig Guro Reiten opp, hun hentet en pasning i ingenmannsland ute på venstrekanten. Hvor hadde hun vært den siste timen? Det føltes som å se en gammel klassekamerat for første gang på årevis. En av Norges aller største stjerner hadde vært totalt usynlig mot Sør-Korea.

Pip. Kampen ebbet ut. Sør-Korea hadde noen sjanser til, men det ble med en knallhard heading én centimeter utenfor. Da dommeren blåste av, svarte publikum med kraftig pipekonsert. Blant nøytrale tilskuere virker Norge nå å være like upopulære som Drillos i USA-VM i 1994. Apropos det annet kjønn: Norge har målsetting om å ta medalje i dette mesterskapet, noe som etter denne kampen virker like lite sannsynlig som at herrene skal ta medalje i neste års EM.

Men nå er det cup, og da kan alt skje. Lørdag venter Brasil, Italia eller Australia, ingen av dem umulige oppgaver for Norge. Og på sidelinjen synger Sjögren «Ja vi elsker», uansett.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse