Annonse
09:21 - 26. juni 2019

– Libra kan være en innovasjon

Norges Bank tror Libra kan bli stort, men er usikre på bruken av Facebooks kryptovaluta i Norge.

Teknologiutvikling: - Vi ser at Libra og tilsvarende globale betalingsløsninger potensielt kan bli stort. Dette kan ha utfordringer for effektiviteten og sikkerheten i betalingssystemet, sier Peder Østbye i Norges Bank. Bildet er tatt ved Facebooks hovedkontor i Menlo Park, California. Foto: Josh Edelson / Afp / NTB scanpix
Annonse

Libra 

Tidligere i juni lanserte Facebook sin egen kryptovaluta.

Facebook sier at den nye valutaen skal tas i bruk blant vanlige folk, og at de kraftige kurssvingningene som preger andre kryptovalutaer, skal unngås. 

Facebook har søkt om godkjenning hos finansmyndighetene i både USA og Storbritannia. De ønsker at valutaen skal være klar for bruk i løpet av neste år.

Valutaen skal skapes sammen med selskaper som Visa, Mastercard, Paypal og Uber.

Kilde: BBC

Forrige uke ble Facebooks kryptovaluta Libra presentert. Etter planen skal Libra lanseres første halvår i 2020, og Facebook håper at den blir verdens neste globale valuta. Men Libra fikk raskt kritikk fra mektige institusjoner som allerede vil regulere nyvinningen. Libra er basert på en blokkjede – den samme underliggende teknologien i kryptovalutaer som bitcoin. Så langt er vel 30 partnere blitt med i Libra Association, et forbund som skal styre Libra, deriblant selskaper som Spotify, Ebay og Uber.

Den norske sentralbanksjefen, Øystein Olsen, uttalte seg positivt om Libra dagen etter at Facebooks planer ble kjent, ifølge E24, som siterte ham på følgende:

«Jeg tror ikke den type valuta hverken vil eller bør utfordre sentralbanker. Jeg tror historien har vist at det er behov for en sentralbank, som skaper full tillit. Jeg vil påstå at sentralbanker er bedre i stand til å skape full tillit enn ethvert konglomerat av private selskaper.»

Rentepåvirkning. Morgenbladet har nå fått flere uttalelser om Libra fra Norges Bank.

– Dersom Libra skulle bli svært stort, og publikum i et land velger å holde en vesentlig del av sine midler i Libra, kan det få betydning for hvordan sentralbanker kan påvirke økonomien gjennom sin styringsrente, skriver Peder Østbye i en epost. Østbye er direktør for finansiell infrastruktur i Norges Bank.

– Hvordan stiller Norges Bank seg til bruken av Libra i Norge?

­­– Libra har nettopp blitt annonsert, og skal ikke settes i drift før neste år. Det er derfor krevende å vurdere bruken og konsekvensene nå. Libra kan være en innovasjon som bidrar til at betalingssystemet blir mer effektivt og sikkert. Det gjenstår å se. Utfordringen blir å oppnå denne type gevinster, og samtidig motvirke risikoene vi peker på.

Mangler regelverk. Libras teknologi vil sannsynligvis la brukerne sende penger på tvers av landegrenser raskere og billigere enn hos dagens banker og selskaper. Blant partnerne som har investert i Libra er også selskaper som Visa og Mastercard. Men det er foreløpig uklart hvordan Libra vil fungere i praksis.

I årets utgave av rapporten Finansiell infrastruktur kommenterer Norges Bank utfordringene ved at store, private teknologiselskaper utsteder egne pengeenheter. Disse nye betalingsmidlene er ikke dekket av dagens e-pengeregelverk. Derfor har de heller ikke samme beskyttelse og sikkerhet som «vanlige» penger.

I rapporten skriver Norges Bank:

«Dersom en større andel av betalinger overføres til lukkede plattformer, vil Norges Bank vurdere om slike plattformer skal overvåkes tettere av sentralbanken eller bør underlegges mer omfattende regulering.»

Peder Østbye supplerer:

– Norges Bank vil vurdere om dagens reguleringer er tilstrekkelige til å fremme et sikkert og effektivt betalingssystem og finansiell stabilitet. Norges Bank vil ha dialog med andre norske myndigheter og andre sentralbanker i dette arbeidet. Vi vil også legge vekt på vurderingene til internasjonale myndighetsorganer.

Store konsekvenser. På spørsmål om hva Libra betyr for verdens pengevesen, viser Østbye nok en gang til Norges Banks rapport. Der står det at konsekvensene kan bli store hvis betalingsløsningene til en stor aktør svikter. Personvernet og sikkerheten til disse tjenestene kan også være uoversiktelige for kunden, mener Norges Bank. 

Østbye sier sentralbanken må «vurdere virkemidler for å sikre et sikkert og effektivt betalingssystem og finansiell stabilitet».  Han viser til at Libra skal «backes» av en pengereserve med bankinnskudd og garantier fra nasjonalstater i store og stabile valutaer som dollar, euro og yen. Denne reserven skal sikre at Libra ikke svinger like enormt i verdi som kryptovalutaer flest – eller faller totalt sammen.

– I land med tillit til pengevesenet vil vi tro at publikum primært vil holde midler i Libra for transaksjonsformål. Dette er et av forholdene vi må vurdere nærmere, sier Østbye.

Tokenkroner. Morgenbladet har skrevet flere artikler om Norges Banks arbeid med å møte forandringene i pengevesenet. I det stille jobber de nå med å utrede digitale sentralbankpenger. Disse skal være et alternativ til kontanter, som Norges Bank tradisjonelt har utstedt, men som færre og færre bruker. I dag er nesten alle pengene som nordmenn har tilgang til såkalte kontopenger fra de private bankene. Men hva skjer hvis de private bankene settes ut av spill i en krise og ingen nordmenn har kontanter? «Betalingssystemer står overfor en masse utfordringer, ikke minst knyttet til cyberkriminalitet», sa visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i et intervju med Morgenbladet i 2017.

– Er det noe ved Libras innretning som er relevant for Norges Bank i utviklingen av egne digitale sentralbankpenger?

– Libra kan bidra til teknologiutvikling som kan være nyttig for Norges Bank å se hen til i vurderingen av digitale sentralbankpenger.

Østbye sier et av alternativene er en løsning som er såkalt «tokenbasert». Det betyr at verdien er direkte representert i enheten, nærmest som en digital variant av sedler og mynt. Han mener Libra og tilsvarende globale betalingsløsninger kanskje kan fylle enkelte funksjoner som eventuelle digitale sentralbankpenger ville kunne fylle. 

– Libra kan bidra til konkurranse mot eksisterende løsninger og være et alternativ som fungerer teknisk uavhengig av bankenes løsninger, sier Østbye.

– Samtidig ser vi at Libra og tilsvarende globale betalingsløsninger potensielt kan bli stort. Dette kan ha utfordringer for effektiviteten og sikkerheten i betalingssystemet. Det kan også isolert sett forsterke behovet for å sikre den norske befolkningen tilgang til betalingsmidler og et sikkert betalingssystem gjennom digitale sentralbankpenger. Vi understreker at vurderingen av digitale sentralbankpenger er langsiktig arbeid, sier Peder Østbye.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse