Annonse
00:00 - 16. mai 2019

Medier og fattige myter

Avisenes bruk av nedsettende betegnelser av fattige øker med arbeidsledigheten. Og befolkningen tenderer til å følge etter. 

East End: Barn i Wapping, østkanten av London i 1925. Britiske forskere har sett på på konsekvensene av hvordan «de fattige» omtales i avisene. Foto: Hawkins/Getty Images
Annonse

Forestillingen om at fattigdom og utenforskap skyldes moralske egenskaper ved særskilte grupper i samfunnet har en lang tradisjon. Eksempelvis var myten om «den late greker» et sentralt element i offentlighetens fortolkning av Hellas’ situasjon under den økonomiske krisa for et drøyt tiår siden. Slike forstillinger kan bidra til å rettferdiggjøre kutt i velferdstjenester. Ved å fremstille fattige, arbeidsledige og trygdede som umoralske og late, er ikke veien lang for også å anse dem som ufortjente til offentlig støtte. Mediene er potensielt viktige forvaltere av slike myter. I en ny forskningsartikkel analyserer Daniel McArthur og Aaron Reeves hvordan «de fattige» omtales i britiske aviser når arbeidsledigheten øker.

Forfatterne analyserer fem store aviser (The Telegraph, The Economist, The Times, The Financial Times og The Mail) over en periode på 105 år (1896-2000). Analysene viser hvordan forekomsten av nedsettende betegnelser av fattige øker i tråd med arbeidsledigheten. Jo mer arbeidsledigheten øker, jo oftere anvender journalister nedsettende og stigmatiserende beskrivelser av fattige. Sammenhengen er robust for endringer i den politiske sammensetningen av den britiske regjeringen, offentlige finanser og nasjonal gjeld. Unntaket fra dette mønsteret er perioder der arbeidsledigheten er eksepsjonelt høy, slik som periodene på 30- og 80-tallet. McArthur og Reeves tolker dette som at betingelsene for å tilskrive ledigheten er at moralske egenskaper hos de fattige er dårligere når ledigheten rammer bredt, og at strukturelle forklaringsrammer dermed blir mer anvendbare.

Fordi Malthusianske forestillinger om de umoralske og ukultiverte fattige er utbredt i kulturen, er slike narrativer lett tilgjengelige når journalister skal forklare endringer i samtiden, hevder McArthur og Reeves. Ved å appellere til forutinntatte ideer, er journalistene derfor ikke alene i konstruksjonen av slike nedsettende forestillinger, men bidrar like fullt til å reprodusere og legitimere fattigdomsstigma.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse