Annonse
10:50 - 11. mai 2019

Klimafølsomhet

Er klimamodellene i ferd med å lære oss noe nytt?

Stigende temperatur: Dagens klimamodeller beregner følsomheten for en ytterligere oppvarming, påvirket både av både naturlige og en rekke menneskeskapte faktorer. Helt uavhengig av hverandre beregner mange av de største sentrene nå et mer følsomt klima enn før. Bildet viser luftforurensning i Rio de Janeiro, 9. februar i år. Foto: Brazil Photo /LightRocket / Getty Images
Annonse

Det er mars 2019, og jeg er på besøk ved instituttet NCAR, i Boulder, Colorado. De utvikler en av verdens mest avanserte klimamodeller. Overfor meg sitter Andrew Gettelman, en av forskerne som kjenner modellen best – og han ser alvorlig ut. «Det bekymrer meg ikke at dette resultatet kan være feil», sier han. «Det som bekymrer meg er at det kanskje er riktig.»

Gettelman snakker om klimafølsomheten; et mål på hvor mye jorden varmes når det blir mer CO2 i atmosfæren. Han har akkurat bekreftet for meg noe som har ryktes en stund, og som senere også er omtalt i tidsskriftet Science: Mange av de nyeste klimamodellene er mer følsomme enn sine forgjengere. Mye mer. Og de er blitt det uavhengig av hverandre, av ulike grunner. Forandringen kan bety at de nye modellene alle har svakheter som må utbedres. Men den kan også bety at ny forskning har gjort modellene bedre, og at de nå er blitt i stand til å vise sammenhenger vi ikke har hatt med tidligere. I så fall kan vi få en global oppvarming som går enda raskere enn fryktet.

Når vi flytter karbon fra fossile lagre og opp i atmosfæren, blir jorden gradvis varmere. Men akkurat hvor mye varmere er vanskelig å slå fast på forhånd. Det bestemmes ikke bare av drivhuseffekten fra CO2, men også av tilbakekoblinger, som hvor mye mer vanndamp det samtidig blir i luften, hvor effektivt hav og vegetasjon tar opp CO2, og hvordan skyene forandrer seg. Heldigvis har vi målinger fra langt bakover i tid, og dessuten informasjon fra de siste 100 årene med global oppvarming, som alle peker i omtrent samme retning. Disse svarene er lagt til grunn for eksempel for Parisavtalen, og for fjorårets spesialrapport fra FNs klimapanel (IPCC) som fortalte hva vi må gjøre for å holde oppvarmingen lav.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Valgvinnerne ble det rurale veipartiet Senterpartiet og det urbane anti-veipartiet De Grønne. Trolig aner vi her et frempek mot neste stortingvalg, hvor klima- og miljøpolitikken…»