Annonse
00:00 - 16. mai 2019

Flaggermusosaurens flukt

Hva kom først av vingene og flyveevnen? Kinas Ambopteryx longibrachium kan ha svaret.

Hverken fugl eller flaggermus: Ambopteryx er et ekstremt godt fossil, nesten alle bena – og membranen som strakk seg under armen – er bevart. Selv benrester etter det den spiste på sin siste dag i livet, kan skimtes for et trent øye (bn på bildet). At Ambopteryx hadde både fjær og flaggermusvinger, har overrasket paleontologene. Foto: Min Wang / Det kinesiske vitenskapsakademiet
Annonse

Kina viser muskler: De hevder seg i Arktis, investerer i Afrika og handelskriger uten å blunke med USA. Også i forskningsverden lever de opp til sitt egen beskrivelse av å være Midtens rike: Det var en kinesisk forsker som før jul avslørte at han hadde genredigert menneskebarn for første gang.

Paleontologene, forskerne som studerer dinosaurer, har lenge visst dette. Høylandet nordvest i Kina har vist seg å være en skattkiste, fossilene som dukker opp der ligner ofte ikke på noe annet i verden, og det er mange av dem. Fjærkledte dinosaurer dukket for eksempel opp i Kina først, og med et spadetak var hele Jurassic Park utdatert.

Denne uken beskriver et team fra Det kinesiske vitenskapsakademiet et fossil de har kalt Ambopteryx longibrachium i tidsskriftet Nature: En tofotet dinosaur med membranaktige vinger, som en flaggermus. Ambopteryx var liten, tung som en smørpakke, og forskerne har trodd dinosaurer i dens slekt klatret rundt i trærne med sine lange hender. Men membranen, som mot alle odds er halvveis bevart i den kinesiske steinen (området som er markert med grønn strek), viser at den antageligvis hadde en eller annen form for flyve- eller glideevne. De tofotede dinosaurene er forløperne til dagens fugler, så at noen av dem også testet ut flaggermus-vinger før de fjærkledte fetterne vant evolusjonskampen, viser at Livet har testet ut mye forskjellig på veien. Antageligvis er bare en brøkdel bevart.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse