Annonse
00:00 - 16. mai 2019

Flaggermusosaurens flukt

Hva kom først av vingene og flyveevnen? Kinas Ambopteryx longibrachium kan ha svaret.

Hverken fugl eller flaggermus: Ambopteryx er et ekstremt godt fossil, nesten alle bena – og membranen som strakk seg under armen – er bevart. Selv benrester etter det den spiste på sin siste dag i livet, kan skimtes for et trent øye (bn på bildet). At Ambopteryx hadde både fjær og flaggermusvinger, har overrasket paleontologene. Foto: Min Wang / Det kinesiske vitenskapsakademiet
Annonse

Kina viser muskler: De hevder seg i Arktis, investerer i Afrika og handelskriger uten å blunke med USA. Også i forskningsverden lever de opp til sitt egen beskrivelse av å være Midtens rike: Det var en kinesisk forsker som før jul avslørte at han hadde genredigert menneskebarn for første gang.

Paleontologene, forskerne som studerer dinosaurer, har lenge visst dette. Høylandet nordvest i Kina har vist seg å være en skattkiste, fossilene som dukker opp der ligner ofte ikke på noe annet i verden, og det er mange av dem. Fjærkledte dinosaurer dukket for eksempel opp i Kina først, og med et spadetak var hele Jurassic Park utdatert.

Denne uken beskriver et team fra Det kinesiske vitenskapsakademiet et fossil de har kalt Ambopteryx longibrachium i tidsskriftet Nature: En tofotet dinosaur med membranaktige vinger, som en flaggermus. Ambopteryx var liten, tung som en smørpakke, og forskerne har trodd dinosaurer i dens slekt klatret rundt i trærne med sine lange hender. Men membranen, som mot alle odds er halvveis bevart i den kinesiske steinen (området som er markert med grønn strek), viser at den antageligvis hadde en eller annen form for flyve- eller glideevne. De tofotede dinosaurene er forløperne til dagens fugler, så at noen av dem også testet ut flaggermus-vinger før de fjærkledte fetterne vant evolusjonskampen, viser at Livet har testet ut mye forskjellig på veien. Antageligvis er bare en brøkdel bevart.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse