Annonse
00:00 - 03. mai 2019

Digital uhygge

Kanskje det vi frykter mest i møtet med teknologi ikke er maskinen, men hva vi selv blir i møte med maskinen.

Livaktige roboter og mekaniske mennesker: Kriss Ravetto-Biagioli bruker forholdet mellom mann og robot i filmen Ex Machina til å belyse det hun kaller «digital uhygge». Foto: Rex Shutterstock / NTB Scanpix
Annonse

I sin nye bok Digital Uncanny, bygger Kriss Ravetto-Biagioli opp en videreutvikling av Freud og Lacans ideer om det unheimliche, som på norsk oversettes til «det uhyggelige» og på engelsk til the uncanny.  Ravetto-Biagioli beskriver et ubehag man kan kjenne på i møtet med teknologien, som handler om oss selv mer enn om teknologien. Hvem blir vi mennesker i møtet med Facebooks utrettelige anbefalelsesalgoritmer eller spillet vi ikke klarer å slutte å spille? Når det ikke-menneskelige forutser hva vi vil og tolker våre følelser og tanker ut fra våre data, så behandler teknologien oss som maskiner: «Vår væremåte kan være forutsigbar nettopp fordi vi er maskinelle».  Ravetto-Biagioli skriver seg inn i en tradisjon som bygger på psykoanalysen for å analysere digital kunst, men the uncanny er også kjent fra teknologipressen; the uncanny valley er punktet hvor roboter ligner akkurat litt for mye på mennesker, så vi finner dem avskrekkende og uhyggelige. Men hos Ravetto-Biagioli er det i oss, ikke teknologien, det uhyggelige finner sted.

Ravetto-Biagioli nevner ikke posthumanismen, men spørsmålene hennes står også svært nær et av posthumanismens grunnspørsmål: hva vil det si å være menneske i dag, når vi ikke lenger forstår mennesket som verdens sentrum, men som en aktør blant mange, som bare kan handle i samspill med natur og teknologi. Hun bruker digital kunst for å undersøke dette forholdet. Andre, som Katherine Hayles, begynner i den andre enden: Vi mennesker tenker bevisst, men vår ikke-bevisste kognisjon er også svært viktig, ikke så ulik kognisjonen til alle andre levende organismer, og heller ikke så ulik den «tekniske kognisjonen» til mye av teknologien vi omgir oss med. I boken Unthought definerer Hayles kognisjon som «en prosess som tolker informasjon innen kontekster som knytter det med betydning». Hvis du leser dette flytende, uten å stave deg gjennom hvert ord, så skjer selve dekodingen av tegnene jeg har brukt som del av din ikke-bevisste kognisjon. Det kan en datamaskin fint klare. Når du lurer på om Hayles har rett eller ikke, så tenker du derimot bevisst. Foreløpig er det neppe noen datamaskin som tenker bevisst, skjønt med nok data vil man kunne bruke maskinlæring til å beregne om mennesker som deg tenderer mot å være enige med Hayles eller ikke.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En halv liter melk, to små kavringer eller to knekkebrød med margarin og mysost, kneippbrød med margarin og mysost, et halvt eple eller en halv appelsin – eller hundre gram gulrot…»