Annonse
20:20 - 26. mai 2019

«Det er åpenbart mindre kronglete å bli erklært død i kommunen.»

Helsevesenet jobber med å innføre en ny definisjon på døden.

Ingen tvil: På avdeling for patologi ved Haukeland sykehus er døden endelig og utvilsom. Men etter hvert som legeteknologien utvikles, blir veien mellom livet og døden en stadig mer utstrakt prosess. Foto: Paul Sigve Amundsen / Samfoto / NTB scanpix
Annonse

På 1800-tallet krevde loven at du ikke skulle bli lagt i kista før 72 timer etter at du var død.

Redselen for å bli levende begravet kan ta nattesøvnen fra enhver – og det var med dette Svein Aarseth, leder for Rådet for legeetikk, innledet sitt møte om døden på Litteraturhuset i Oslo, tirsdag kveld denne uken.

Den gangen, på 1800-tallet, måtte en lege eller «to Voxne Personer» bevitne at noen var død. I dag er dette blitt legestandens suverene domene – staten har gitt dem i oppgave å bestemme når noen er død. De kaller det «å sikte liket» på fagspråket. Men hva er det de skal sikte etter? Hvordan vet legen at en person faktisk er død?

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse