00:00 - 24. mai 2019

Da forskere laget en revolusjonerende bakterie, fant de en god metafor for sammenslåingene av universiteter og høyskoler, skriver Hanne Østli Jakobsen.

Da forskere laget en revolusjonerende bakterie, fant de en god metafor for sammenslåingene av universiteter og høyskoler, skriver Hanne Østli Jakobsen.

Kunstig potet: E.coli-bakterien, slik den ser ut i et mikroskop, ser litt ut som en potet som har blitt liggende for lenge i kjelleren. Forskere i Storbritannia har klart å lage en kunstig og forenklet versjon av bakterien. Men det har kostet. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix

Hva har bunadskledte demonstranter og en slapp E. coli-bakterie til felles? Vel, hva med dette: De er begge resultat av en effektiviseringsreform.

De siste årene er det blitt mange færre universiteter og høyskoler i Norge, etter den såkalte strukturreformen. Nitten enheter er blitt til syv, og nyfusjonerte Nord universitet vurderer å legge ned studiesteder. Da trekker demonstrantene i bunad for å bevare sine arbeidsplasser, blant annet på Nesna i Nordland.

I mikrobiologien har britiske forskere nå testet noe av det samme som det rektor ved Nord forsøker seg på: Kan man oppnå samme resultat – levedyktighet – med færre enheter?

Annonse