Annonse
00:00 - 16. mai 2019

Bare Kant og blårussen kan redde klimadebatten, skriver Maria Berg Reinertsen.

Hvordan gå fra helvetesvisjon til handling, spør Maria Berg Reinertsen.

Annonse

«Det hjelper ikke for verdens klimapolitikk at vår samvittighet er rein.» Denne gangen var det hverken Jonas Gahr Støre, Siv Jensen eller sjefen for Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som sa det. Det var Mímir Kristjánsson, Rødts ordførerkandidat i Stavanger. Kristjánsson ønsker at partiet skal kvitte seg med målet om å stanse 90 prosent av oljeutvinningen på norsk sokkel innen 2030. Overfor Klassekampen bedyret han i forrige uke at utspillet ikke var lettvint populisme for å snappe industrivelgere fra Ap i oljehovedstaden. Det handler om hva som fungerer.

Og han har selvsagt rett. Det hjelper lite hva Norge, Equinor eller en enslig elbilist gjør, så lenge resten av verden fortsetter som før. Og derfor er det, at straks ungdommen kommer hjem fra klimastreik møter de en vegg av voksne som maner til ettertanke. Og tenker en lenge nok på det, kan nesten ethvert klimatiltak fremstå som dobbeltmoralsk, overpriset, fånyttes og kontraproduktivt. Det er fortærende!

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse