Annonse
00:00 - 10. mai 2019

Antisemittisme som nasjonsbygging

Henrik Wergeland og Morgenbladet får ufortjent mye heder for kampen mot jødeparagrafen i Grunnloven. 

Samfunnets syn på jødene er en av de viktige debattene som har formet Norge gjennom de 200 årene Morgenbladet har eksistert. Andreas Snildal (til venstre) er en av få historikere som har satt seg inn i 1800-tallets debatt om jødeparagrafen, Lars Bjørndal-Lien (til høyre) arbeider ved HL-senteret i Oslo.
Annonse

På Vår Frelsers gravlund midt i Oslo om morgenen 17. mai skjer det samme i år som hvert år:

Skoleelever legger ned krans og holder taler ved graven til Henrik Wergeland, barnetogets oppfinner. En knapp time senere legger Det Mosaiske Trossamfund ned en ny krans ved det grønne monumentet hvor Wergelands hode er hugget i stein under et tak med gullforgylt spir. Da er det norske jøder som hedrer 1800-tallsdikteren for hans motstand mot Grunnlovens forbud mot jøder i Norge.

Men nede på kirkegårdens flatmark, så vidt synlig fra Wergelands monument på høyden, under en beskjeden gravstein hvor skriften er vanskelig å lese, ligger mannen som like mye, eller mer enn Wergeland fortjener å hylles: Andreas Munch, dikter og redaktør av avisen Den Constitutionelle. Han protesterte mot jødeparagrafen før Wergeland, og han argumenterte med å vise til det vi i dag vil kalle grunnleggende menneskerettigheter.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse