Kommentar

Frankrikes hjerte sto i brann mandag kveld, skriver Tove Gravdal.

Bildene av flammene som sto opp fra Notre-Dame-katedralen i Paris har rørt og opprørt en hel verden. Spiret som falt, vannslangene som ikke nådde opp til taket som sto i brann – det smertet dypt og inderlig hos alle oss som er glade i Paris. Vi har klatret til topps i tårnet og studert verdens vakreste by med blikket til Ringeren i Notre-Dame – Victor Hugos udødelige, pukkelryggede romanhelt fra 1831, som levde i klokketårnet. Og vi har gledet oss over Ringerens historie i Disneys vakre tegneserieversjon fra 1996.

Hvorfor gjør brannen slikt inntrykk? Ingen døde, og det er jo bare en bygning. Lite tyder på at det var en påsatt brann eller en terrorhandling. Likevel berører Notre-Dame-brannen ikke bare hele Frankrike, men mennesker fra alle religioner i mange land.

En viktig årsak er selvsagt at Notre-Dame midt på Cité-øya i Paris er en av verdens mest besøkte monumenter. Opptil 14 millioner mennesker besøker katedralen hvert år. Antall kinesere er blitt stadig flere de siste årene. Og køen for å komme inn og gå opp de trange steintrappene til tårnene med utsikt over Paris, er blitt stadig lengre.

Men aller viktigst: Notre-Dame er et monument i vår alles verdensarv, selvfølgelig inne på FN-organisasjonen Unescos liste over slike monumenter. Når et slikt symboltungt bygg ødelegges, blir vi minnet om hva kultur er, nemlig noe helt grunnleggende i menneskelivet, og noe avgjørende i forståelsen av oss selv og verden rundt oss.

Notre-Dame er Frankrikes hjerte, sa flere kommentatorer i franske medier mens brannen pågikk mandag kveld. Det er bemerkelsesverdig, i et land hvor sekularisme er grunnlovsfestet, at en kirke har en slik rolle. Men det er forståelig: Noen av landets mest ikoniske hendelser fant sted her: Napoleon ble kronet til keiser i Notre-Dame i 1804. 26. august 1944 feiret general Charles de Gaulle frigjøringen av Paris her etter fire års okkupasjon under nazistene. 15. november 2015 ble ofrene fra terrorangrep i Paris dette året minnet med en messe i katedralen.

Den ble riktignok plyndret og vandalisert under revolusjonen i 1789, men den ble gjenåpnet som gudshus i 1802.

Og selv om franskmenn flest neppe har satt sine ben i Notre-Dame mer enn én eller to ganger i løpet av livet: Når en tragedie rammer, som brannen mandag kveld, så fremstår katedralen som det nasjonale symbolet den er. Med en slik hendelse blir det plutselig synlig og bevisst at et bygg kan ha en slik betydning.

Byggingen av Notre-Dame-katedralen startet i 1163 og pågikk et par århundrer. Katedralen har vært spart for omfattende branner og ødeleggelser. Den ble riktignok plyndret og vandalisert under revolusjonen i 1789, men den ble gjenåpnet som gudshus i 1802. Den overlevde tysk okkupasjon under to verdenskriger, og har stått støtt midt på øya i Seinen, sentrum i Paris siden romerne kalte byen Lutetia for et par årtusen siden.

Brannen mandag kveld startet klokken 18.50 og spredte seg med rekordfart. Spiret falt cirka en time senere, og hele takkonstruksjonen på baksiden av de to tårnene, sto i flammer utover kvelden. Katedralen er nærmere 100 meter høy, og brannvesenet hadde store problemer med å komme til med å slukke brannen.

President Emmanuel Macron skulle etter planen holde en tv-tale mandag kveld. Den var nøye planlagt og spilt inn på forhånd – der skulle Macron svare på utfordringen fra de gule vestene, som har demonstrert i Frankrike i 22 uker. Talen var regnet som svært viktig, men den ble avlyst tre kvarter etter at brannen i Notre-Dame startet. Macron dro i stedet sammen med sin kone Brigitte og statsminister Édouard Philippe ned til Notre-Dame for å følge slukningsarbeidet.

Frankrike har over 80 katedraler, som ble bygget i middelalderen. Notre-Dame er, sammen med katedralen i Reims, den viktigste av dem. Franske konger ble kronet i Reims gjennom nesten 1500 år.

Det vil koste enorme summer og mange års arbeid å bygge opp Notre-Dame etter brannen mandag. Men det er all grunn til å tro at franske myndigheter vil si ja til en slik gjenoppbygging. Det vil bli et like omfattende arbeid som rekonstruksjonen av katedralen i Champagne-byen Reims: Kroningskirken ble lagt i ruiner tidlig under tysk okkupasjon i 1914. Arbeidet med å gjenreise katedralen i Reims startet rett etter første verdenskrig, og var langt på vei fullført da andre verdenskrig startet. Heldigvis ble ikke katedralen påført skader i den andre verdenskrigen. Da den var slutt, fortsatte renovasjonen: Blant annet fikk kirken nye glassmalerier av Marc Chagall på 1970-tallet.

Allerede tirsdag starter en innsamlingsaksjon for å finansiere gjenreisningen av Notre-Dame. Den ærverdige fruen ved Seinens bredd vil helt sikkert gjenoppstå i all sin prakt. Men det vil ta mange år. Og tross all sin gru, kan en slik brann ha noe godt ved seg? Det var i hvert fall en samlet nasjon som sørget ved synet av flammene fra Notre-Dame mandag kveld. Og samling rundt et nasjonalt symbol har stor verdi i vår polariserte tid.

Mer fra Kommentar