Annonse
00:00 - 26. april 2019

Flammene i Notre-Dame forente Frankrike – inntil de fyrte opp nye konflikter, skriver Tove Gravdal

Flammene i Notre-Dame fyrte opp gamle og nye konflikter, skriver Tove Gravdal

Annonse

Mandag 15. april skulle være president Emmanuel Macrons store tv-kveld. Etter fem måneder med standhaftige gule vester-demonstrasjoner og ti tusen møter i en to måneder lang nasjonal debatt, skulle endelig presidenten legge frem sine svar på landets sosiale krise. Men Macrons ferdiginnspilte tale ble aldri sendt. Flammene fra Notre-Dame-katedralen fylte i stedet alle tv-skjermer. Presidenten dro til Cité-øya for å følge slukningsarbeidet, og snakket derfra uten manus direkte i alle kanaler:

«Notre-Dame er vårt episenter», sa Macron stående foran den fortsatt brennende katedralen. Han snakket til et tilsynelatende samlet folk, som var forferdet over at et 855 år gammelt nasjonalt ikon faktisk kunne brenne opp. Men den nasjonale samhørigheten forvitret like raskt som Notre-Dame-spiret gikk i oppløsning.

De første sprekkdannelsene ble utløst av at Frankrikes rikeste familier allerede brannatten la gigantbeløp på bordet til gjenoppbygging av katedralen. Gule vester-aktivister og det ytre venstrepartiet Det ubøyelige Frankrike (FI) beskyldte dem for å bruke brannen til omdømmebygging uten store omkostninger – siden de kan trekke fra 60 prosent av gavebeløpet på skatten. Kritikken førte til at François-Henri Pinault, som hadde gitt 100 millioner euro, sa fra seg retten til skattefradrag.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse