Annonse
00:05 - 05. april 2019

Ap skulle bli skarpere etter valgnederlaget, men klarer det ikke. Av gode grunner, skriver Aslak Bonde.

Spørsmålet er: Hvor stort bør Ap være, skriver Aslak Bonde.

Landsmøtehelg: Nestleder Hadia Tajik, leder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng holder pressekonferanse på Biblo Tøyen i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix 
Annonse

Etter valgnederlaget i 2017 oppsummerte Jonas Gahr Støre at partiet hadde inngått for mange kompromisser. Heretter skulle partiet bli skarpere og tydeligere, lovet han. Før denne helgens landsmøte er det blitt klart at partilederen ikke tenker sånn om petroleumsaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Der ønsker han seg et kompromiss.

Det vil i så fall være oppsiktsvekkende fordi alle opptellinger viser at det i landsmøtesalen er et klart flertall for å si klart nei til olje- og gassleting utenfor LoVeSe. I alle deler av partiet har det vært et voksende ønske om å alliere seg med de såkalte klimapartiene i denne saken. Ap-folk vil være grønnere enn Høyre og Frp. Flertallet ønsker å stå for en tydelig politikk som de brenner for, og som velgerne kan la seg begeistre av.

Jonas Gahr Støre er kanskje enig, men han frykter oljelobbyen. Ap kan ikke få ord på seg for å motarbeide en viktig del av fagbevegelsen og næringslivsinteresser langs kysten fra nord til sør. Dermed ender han med akkurat den type mellomløsning som han og partistrategene tok avstand fra i valgevalueringen i 2017.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«President Xi går vanligvis for å være en utmerket strateg. Derfor må det være ubehagelig for ham at han nå har havnet i et uføre der han kan bli tvunget til en militær inngripen…»