Annonse
00:00 - 08. mars 2019

Spørsmålene som splitter Norge

Disse er med i Hele Norge snakker – bli med du også! 

Annonse

Hele norge snakker

Svar på syv spørsmål på morgenbladet.no. Påmeldingen er åpen frem til 1. mai.

Vi matcher deg med en som er uenig med deg i et eller flere spørsmål – og fra ditt nærmiljø eller nabolag så langt det lar seg gjøre. Partene får kontaktinfo og kan bli litt kjent.

Dere møtes på den nasjonale debattdagen lørdag 25. mai klokken 13, på et sted dere avtaler selv eller får foreslått av oss. Vi lager fortløpende journalistikk om møtene rundt om i landet.

1. Styres Norge i for stor grad av en elite uten kontakt med folk flest?
 

Thomas Hylland Eriksen

Professor i sosialantropologi

– Svaret er ja. Selv om Norge er relativt egalitært, øker forskjellene og den økonomiske maktkonsentrasjonen. Men den norske eliten er likevel relativt håndterlig sammenlignet med de transnasjonale elitene, som kontrollerer både teknologigigantene og finanssektoren, med store konsekvenser for oss vanlige mennesker. På dette feltet har vi et økede demokratisk underskudd.

Sigbjørn Johnsen

Tidligere finansminister og fylkesmann i Hedmark

– Nei, når spørsmålet stilles slik, blir det en overdrivelse å svare «ja». Jeg tror de fleste som har vært i maktposisjoner føler seg som folk flest, enten det er i kommuner eller på Stortinget. Det å bli statsråd betyr ikke at man kan sette seg på sin høye hest. Det er et tillitsverv, og det må du aldri glemme. Du har som oppdrag å ta vare på landet. I min tid på innsiden opplevde jeg heller ikke ansiktsløse byråkrater. Finansdepartementet er blitt utsatt for mye kritikk, men man oppdager at det er en sterk sosial samvittighet innenfor de murene – mennesker med en stor samvittighet for at landet skal ha det bra. Samtidig er det også slik at økte forskjeller skaper spenninger og avstand mellom folk. Derfor må dem som er aller nederst, bli hevet opp, mens vi som er øverst, bremser litt. Vi er fryktelig opptatt av geografisk avstand her i Norge, av by mot land. Men den viktigste avstanden er avstanden mellom mennesker. Og det er den avstanden vi nå må ha størst oppmerksomhet rundt.
 

2. Er det norske samfunnet truet av innvandring fra muslimske land?

Aksel Braanen Sterri

«Meningsmaskin» og stipendiat i moralfilosofi ved Universitetet i Oslo

– Ja. Men det avhenger av hastigheten og mengden på innvandringen. Vi må huske på at Norge er et mirakel. Vi har løst problemet med korrupsjon og mistillit, problemer som ødelegger enhver sjanse for velstand og lykke. Et samfunn preget av tillit og gjensidig respekt opprettholdes av gode institusjoner, men institusjonene opprettholdes også av mennesker som fra barnsben av er formet til å stole på hverandre, behandle andre som likeverdige og la de verste konfliktene løses av tredjeparter, som domstolene. Muslimske land har ikke løst problemene på den samme måten, og innbyggerne har derfor fått innprentet andre verdier og måter å løse problemer på. Hvis for mange innvandrere fra muslimske land kommer til Norge, er det en fare for at det vil true det som gjør Norge til et så vellykket land som vi er. Dette betyr selvfølgelig ikke at vi ikke tåler en betydelig mengde innvandring. Kulturen er mektig. Den former både innflyttere og ikke minst barna deres. Men det forutsetter at majoritetskulturen er dominerende.

Cecile Campos

Avdelingsleder i Kirkens Bymisjon

– Nei. Jeg jobber med og lever tett på muslimske innvandrere. Jeg opplever ikke at muslimer eller innvandrere som gruppe er en trussel i seg selv. Det er enkelt å legge skylden på «de andre» for uro og usikkerhet omkring endringer og utfordringer i samfunnet. Hverken murer eller stengte grenser kan løse de strukturelle problemene vi står overfor. Den største trusselen mot den norske samfunnet er at så mange ikke har et arbeid de kan leve av, at de ikke har trygghet og rettigheter i sine arbeidsforhold, at de utnyttes for at andre skal tjene seg rike eller som en konsekvens av offentlige innsparinger. Trusselen er at barn og unge vokser opp i fattigdom, uten de ressursene og den støtten de trenger for å klare seg videre, og at mistenksomheten mot muslimer bidrar til å minske tilliten og troen på hverandre som medborgere, og i ytterste konsekvens fører til utenforskap og radikalisering.
 

BLI MED PÅ

HELE NORGE SNAKKER

Et samarbeid mellom Morgenbladet, NRK, Dagens Næringsliv og Fagbladet.

3. Bør vi ha mer ulv i Norge?

Mohamed Abdi

Lektor, skribent og samfunnsdebattant

– Ja. Vi trenger ulven. Den norske ulven er en «innvandrer», en «utlending», noe fremmed. Det er i hvert fall det mange ulvemotstandere argumenterer med. Den kommer fra Russland! Til og med ulven er ikke norsk nok! Nå skal jeg ikke karikere ulvemotstandernes standpunkter, for deres bekymring kan til tider være reell. Ulv dreper norsk sau. Dette kan skape problemer, særlig for norsk sauehold og bønders livsgrunnlag og næringsvirksomhet. Men jerv, gaupe og bjørn dreper flere sauer enn ulv. Når var sist gang noen argumenterte for at man skal utrydde disse artene? Mange arter kan sees som «fremmede» i Norge uten at det legitimerer utrydding. Jeg mener at næringsinteresser ikke skal være et godt nok argument for å utrydde et dyr. Siden tidenes morgen har vi mennesker hatt makten til å bestemme hvilke dyr og arter som skal leve eller forsvinne. Indirekte og direkte har våre handlinger forårsaket det man kaller «den sjette utryddelsen». Dyrearter forsvinner daglig fra Jorden, og vil aldri komme tilbake. Dette ødelegger den økologiske balansen og naturen vår.

Merete Furuberg

Bonde fra Grue i Hedmark

– Nei. Ulv er uforenlig med balansen i norsk fauna, med klima- og miljøvennlig bruk av utmarka og med trygg bosetting. Norge har vedtatt konvensjonen om biologisk mangfold, der det blant annet er nedfelt at gjeninnføring av arter som er svært negative for andre arter og lokal menneskelig aktivitet, ikke skal leve fritt i vill tilstand i Norge. Disse artene skal bevares såkalt «ex situ» – det vil si i et inngjerdet område. Dersom Norge skal ivareta det biologiske mangfoldet, kan vi ikke ha ulv fritt i utmarka i landet vårt.
 

4. Er det blitt for dyrt å være bilist i Norge?

Stina-Mari Jakobsen

Bilentusiast, sjåfør, jobber på dekkverksted

– Ja. Det begynner å bli for dyrt å ha bil for oss som bor i distriktene, for dette er kostnader vi ikke kan velge bort. Det er ikke mulig for meg å sykle de avstandene vi snakker om her jeg bor, på Evenes, men heller ikke i nærmeste by, Harstad. Hverken der eller her er det sånn at det går en trikk i timen. I Oslo kunne nok bilen blitt forbudt i dette sekund, og det ville løst seg helt fint, men hadde bilen blitt forbudt på Evenes, ville hele næringslivet og det sosiale livet falt sammen. Så kostnadene man har ved bil, er veldig skjevt fordelt mellom bygd og by, her er alternativene så godt som ingen. Vi som elsker bil og driver med bilsport, frykter nå at sporten blir forbudt fordi hele samtalen rundt bil er så negativ. Mange ser bare bråk og forurensning. Det er synd, for bilsporten bringer mye positivt til Norge, mye samhold og engasjement.

Sanna Stangeland

Fylkesleder i Rogaland Natur og Ungdom

– Nei, jeg synes ikke det. Mye handler for tiden om hva staten skal gjøre for klimaet, men vi som lever i Norge, må også bidra personlig til at dem som kommer etter oss, skal ha levelige klimaforhold. Jeg tror heller ikke det egentlig er så dyrt å eie bil, målt opp mot en norsk gjennomsnittsinntekt. Det som eventuelt er kostbart, er å bruke bilen mye, men samtidig er det jo blitt billig å bruke elbil. Jeg kommer fra Egersund i Rogaland, og forstår at mange må kjøre en del, men jeg er opptatt av at vi nå heller skal bruke kreftene på å få bedre busstilbud enn å slåss for at det skal bli billigere å bruke bil. Miljøvennlige alternativer må bli billigere og bedre.


Vil du heller ha en europeisk samtalpartner? Klikk her.

 

5. Bør Norge slutte å lete etter olje- og gassfelt?

Valborg Stroda

Pensjonist

– Ja, det bør vi. Jeg er nordlending selv, og jeg er veldig redd for boring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er noen av de peneste stedene i verden, dette, og her lever verdens siste skikkelig robuste bestand av torsk. Hvis vi får oljeutslipp, kan det ødelegge kysten, fisken, hele landskapet. Vi må finne andre ting å leve av enn oljen, oljen er kortsiktig. Den skaper flere problemer enn løsninger. Vi er blitt rike av oljen, men har vi det så mye bedre? Husk at det gikk an å leve før i tiden også, også uten de såkalte fordelene vi har i dag, hvor alt skal være så lett. 

Mina Bai

Forfatter og blogger

Nei, for jeg tror ikke det finnes noe absolutt svar på dette. Olje- og gassreservene er våre, og dersom vi ikke bruker dem, vil andre utvinne dem. Det er et faktum. Samtidig vil ikke alle fossile energikilder kunne benyttes. Det betyr at man bruker mye penger på å utvinne noe som ikke er brukbart. Slik sett blir sjansen for å tape det man har investert, mye større. Kanskje det sikreste er å la fossilenergien bli liggende i bakken, og satse mer på de grønne alternativene? Det lønner seg mer i det lange løp, tenker jeg. I mellomtiden taper man penger så lenge andre land utvinner oljereservene. Det beste er å gjøre noe i samarbeid med andre land. Norge har ikke noe svar alene.
 

6. Har tiltakene for likestilling gått for langt?

Camilla Stoltenberg

Direktør ved Folkehelseinstuttet

– Nei. Hvis du tenker på likestilling globalt, er det store kamper igjen å kjempe for kvinner, homofile – men også for menn og andre grupper. I Norge er det heller ingen grunn til å avslutte arbeidet for likestilling mellom kjønnene. Kvinner tjener fremdeles i gjennomsnitt mindre enn menn, mens menn i gjennomsnitt har lavere utdanning enn kvinner. Jeg mener at begge deler er uttrykk for manglende likestilling.

Parminder Malhotra

Butikkinnehaver, jobber med tekstiler

– Ja, på noen måter. Jeg kommer opprinnelig fra India, og noen ganger synes jeg at vi sier for mye «mitt» eller «ditt», i stedet for «vårt», her i Norge. Og det kan noen ganger høres ut som om likestilling betyr å være på jobb hele tiden. Hvorfor stresser man så fælt? Menn og kvinner har det utrolig bra her, og likevel får mange barn liten tid med foreldrene og lite omsorg. Det er vondt å tenke på. Det viktigste er jo barna – at barna er trygge, og at mor og far samarbeider om nok tid til familien. Jeg synes ikke det er riktig når staten bestemmer at mammaens permisjon skal flyttes over til faren. Kvinner og menn er ikke like. Det er kvinnens kropp som bærer barnet, og det første året er moren viktigst.
 

7. Jobber vi for mye i Norge?

Anja Lauvdal

Musiker

– Ja, i hvert fall om jeg skal svare for meg selv. Det er vanskelig å vite hvor mye andre folk jobber, men familien min, hvor mange er lærere, jobber helt utrolig mye. Som frilansmusiker finnes det ingen begrensning. Jobb, hobby og venner, alt er surret inn i det samme. Og det foregår både på dagtid og om kvelden. Slik ønsker jeg ikke at det skal være i det vanlige arbeidslivet. Borgerlønn ville vært fantastisk. Jeg vil tro at hvis man hadde mer tid, så ville man også få mer fellesskap. Tenk på hva pensjonister betyr for familie og lokalsamfunn, hvordan de bygger sosial infrastruktur.

Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister

– Nei. Vi jobber egentlig ganske lite sammenlignet med de fleste andre, men siden vi produserer mye på den tiden vi jobber, går det greit. Dessuten er det viktig for statsfinansene og velferdsstatens bærekraft at vi jobber. Likevel klarer jeg ikke å fri meg fra tanken om at mange av oss fyller livene våre med for mye, og at mantraet om at vi må jobbe for å styrke økonomien og sikre velferdsstaten, også gjør at vi mangler forståelse for dem som ønsker å jobbe mindre i perioder. Den store utfordringen i det norske samfunnet er at for mange mennesker står utenfor arbeidslivet i lange perioder, ikke at noen ønsker å jobbe mindre eller ikke i det hele tatt i en svært kort periode med små barn.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse