Annonse
00:00 - 22. mars 2019

Skolens innhold skal endres, mens eksamen består. Det er en vrien kombinasjon, skriver Aslak Bonde.

Skolens innhold skal endres, men eksamen består. Det blir vrient, skriver Aslak Bonde.

Nye lærerplaner: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner snakker med Aliya Mohamed (14) (midten) og Safa Yusof (14) på Sofienberg ungdomsskole, der han la frem forslag til nye læreplanar i skolen. Bak: Rektor Øyvor Skofteland. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Annonse

Regjeringens reformer er veldig ulike. Da den skulle slå sammen regioner, brukte den rå makt til relativt raskt å gjennomføre et prosjekt som i sin helhet var utformet av en håndfull byråkrater og politikere. Skolereformen, derimot, kjennetegnes av små endringer som skjer så langsomt, med så stor enighet og så mye forankring, at den knapt legges merke til.

Ikke kalles den reform heller. Det korrekte navnet er fagfornyelsen, og planene som nå skal ut på høring, ble presentert mandag morgen i et lite klasserom på Sofienberg skole i Oslo. Det viktigste reformgrepet er at de sentralt bestemte planene for hva elevene skal lære i hvert enkelt fag blir mindre detaljerte og omfangsrike. Samtidig skal noen tverrfaglige emner, som demokrati, bærekraftig utvikling og livsmestring, tas inn i alle fag.

Hensikten er å få bort stofftrengselen som alle er enige om at dagens skole lider av. Begrepet stofftrengsel ble introdusert av Ludvigsen-utvalget, som leverte utredningen om fremtidens skole for snaue fire år siden. Påstanden var at dagens skole har så mange læringsmål at hverken lærere eller elever rekker å gå i dybden på noe. Det blir også ekstra vanskelig for lærerne å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse