Annonse
00:00 - 22. mars 2019

Lovendringer i Europa som svekker demokratiet

Se hele oversikten, land for land.

Budapest, november 2018.
Annonse

Skjul artikkelboard

Regjeringer tar kontroll over rettsvesenet, internerer asylsøkere og forbyr folket å fornærme presidenten. Forrige gang het det fascisme. Men hva skal man kalle disse forandringene som preger Europa?

Noen lover, innført av demokratisk valgte ledere, kan likevel true demokratiet. I denne oversikten finner du de antidemokratiske lovendringene som Europas ledere har gjennomført de siste årene, fordelt på land og på område. Vi har delt lovendringene inn i syv grupper – alt fra angrep mot rettsvesenet uavhengighet til akademisk frihet.

Oversikten er ikke komplett, det er en start. Hvis du savner noe, setter vi stor pris på at du tar kontakt.

Nærmere informasjon om hvordan kartet ble til, hva som er inkludert og ekskludert, finner du her.


 

Fakta:

Oversikten er inspirert av forskningsprosjektet Breaking Bad, som studerer trusler mot demokratiet i Afrika. I tillegg til de fem lovgruppene fra det prosjektet – trusler mot rettsvesenets uavhengighet, den individuelle rettssikkerheten, forsamlingsfriheten, demokratisk deltagelse og lover som forsøker å regulere moralen – la vi til to: Lover som øker maktkonsentrasjonen og lover som svekker akademisk frihet.

F-ordet

I en serie artikler sporer Morgenbladet lovendringer som utfordrer demokratiene på kontinentet. Du finner oversikten over endringene her.

I en rekke intervjuer forsøker vi også å få kloke hoder i inn- og utland til å forklare oss hvorfor og hvordan dette skjer. De kan du finne samlet her.

Flere av lovene er gjenstand for pågående politisk kamp. I desember 2918 ga for eksempel Polen opp å gi en ny lov om aldersgrense for dommere tilbakevirkende kraft. Dermed vil du ikke finne igjen den mye omtalte lovendringen i denne oversikten. Vi er videre opptatt av å se etter utvikling, så land der situasjonen er stabilt fri eller stabilt ufri er ikke med. Når vi har med Aserbajdsjan, men ikke Georgia og Hviterussland, skyldes det at førstnevnte har innført mange av de samme lovendringene som vi ser i de nye, mer illiberale demokratiene.

Når ufriheten ikke skyldes lovendringer, men heller mangel på respekt for loven, kommer det heller ikke med her. Det betyr at Serbia, som nyss skiftet status fra «fri» til «delvis ufri» på Freedom House sin indeks, har relativt få registreringer i vår tabell.

Oversikten er basert blant annet på følgende kilder: Årsrapportene fra generalsekretæren for Europarådet for 2017 og 2018, rapporten When populism meets nationalism. Reflections on Parties in Power fra forskningsinstituttet ISPI i 2018; årsrapporten for 2019 fra Platform, en pressefrihetsorganisasjon tilknyttet Europarådet; Europarådets rapport Women’s sexual and reproductive Rights in Europe fra 2017; årsrapporten 2018 for V-Dem, et internasjonalt forskningsprosjekt på demokratienes tilstand; årsrapporten fra Freedom House for 2019, rapporter og uttalelser fra Veneziakommisjonen og anti-korrupsjonsorganet Greco, notater fra Kommisæren for menneskerettigheter i Europarådet, og intervjuer med kilder i Veneziakommisjonen, Helsingforskomiteen, og eksperter og forskere i Norge, Europa og utenfor.

Datering av lovene kan variere mellom ulike kilder, fordi de behandles i ulike instanser.

Europe talks (random question)

Annonse