Kongelige skilsmisser – fra Anne Boleyn til brexit

Hør mer om britiske samlivsbrudd på Morgenbladets podkast:

Samlivet i EU er hardt arbeid. Så vi protesterer ikke på at britene vil gjøre det slutt. Vi skjønner bare ikke at det skal være så fryktelig vanskelig å gå når en først har bestemt seg for det. Den langdryge skilsmisseprosessen vekker til live minnet om andre samlivsbrudd som har martret britisk politikk.

Vi satte frem te og scones og inviterte Inger Merete Hobbelstad, forfatter og kommentator i Dagbladet, inn i Morgenbladets lille overmøblerte podkast-studio. Hun er i ferd med å fullføre en biografi om Elizabeth II, Årene med Elizabeth, som kommer ut til høsten. Samtalen kan du høre i ukens podkast, vi presenterer parene her.

Katarina av Aragon og Henrik VIII

Selve urskilsmissen i britisk historie fant sted i 1531 da Henrik VIII ble separert fra sin kone Katarina av Aragon. Henry var lei av Katarina, skuffet over at hun ikke har gitt ham noen arveprins og forelsket i hoffdamen Anne Boleyn. Men paven nektet å annullere ekteskapet. Herfra følger en svært forvirrende rekke med intriger, skiftende allianser, strategiendringer og rykter i ulike versjoner (ikke ulikt en typisk uke i britisk politikk denne vinteren) før historien ender med at Henry for å skille seg fra Katarina, først må skille den britiske kirken fra den katolske.

Anne Boleyn og Henrik VIII

Anne Boleyn blir Henrys kone nummer to og mor til gullalderdronningen Elisabeth I. Men klarer du en skilsmisse, klarer du to. Den som skyver ut en dronning for selv å ta plassen, lever farlig, hun har alt vist at det er mulig å bli erstattet, påpeker Inger Merete Hobbelstad. I ukens podkast introduserer hun oss for følgende huskeregler for hvordan det gikk med Henrys koner: Divorced, beheaded, naturally died. Divorced, beheaded, survived.

Wallis Simpson og Edward VIII

400 år etter at Henry VIII skilte seg fra pavekirken for å få lov å forlate Katarina av Aragon, var skilsmisse fortsatt så skambelagt i Storbritannia at regjeringen truet med å gå av om Edward VIII giftet seg med fraskilte Wallis Simpson. Hobbelstad forteller at kongen foreslo et såkalt morganatisk ekteskap. En kjærlighetens EØS-avtale der Simpson ikke ville bli dronning og deres eventuelle barn ikke få arverett til tronen. Men heller ikke på 1930-tallet var EØS godt nok for britiske politikere. Kongen valgte Wallis og forlot tronen.

Prinsesse Margaret og Peter Townsend

Det hjalp ikke hvor forelsket de var. Peter Townsend var fraskilt, det passet seg ikke for en kommende ektemann til dronning Elizabeths søster. Prinsesse Margaret befant seg etter hvert i den kinkige situasjonen der førstevalget er utelukket og du må seg deg om etter erstatninger. På samme tidspunkt innså britiske politikere at deres førstevalg til alliansepartnere etter andre verdenskrig, koloniene og USA, heller ikke var så interessert som dem. I 1960 giftet Margaret seg med fotografen Antony Armstrong-Jones. I 1963 søkte Storbritannia for første gang om medlemskap i EUs forløper EEC.

Charles og Diana

Det ultimate åttitallsbryllupet i verdens mest brusende brudekjole – som endte i separasjon og en langdryg offentlig skittentøyvask. For Dianas del sto to hensyn mot hverandre, forteller Hobbelstad, på den ene siden ønsket om å unngå at separasjonen endte i full skilsmisse, på den andre siden ønsket om å få sin versjon ut i offentligheten.

Charles og Camilla 

«Det var tre av oss i dette ekteskapet», hevdet Diana. Den tredje var Camilla Parker Bowles, også hun en dame som i sin tid ble ansett som upassende konemateriale for en kommende konge. Hør ukens podkast for å finne ut om programleder Askild lykkes i å finne ut hvem som var utro med hvem først. I 2005 giftet Camilla og Charles seg. Camillas hatter kommer aldri opp på nivå med Dianas aftenkjoler. Men hva gjør det så lenge man elsker hverandre?