Da VG på torsdag forrige uke skrev at Trond Giske hadde vært ute på byen i Oslo og danset med en ung kvinne, ble det slått opp som nok en metoo-sak. Den tidligere Ap-nestlederen hadde vært på ferde nok en gang, og denne gangen ble det fanget på video.
Siden har kritikken haglet: Noen mener det ikke er en sak i det hele tatt, andre reagerer på måten varselet ble fremstilt. Etter å ha blitt presset fra skanse til skanse, gikk VG-redaktør Gard Steiro kanossagang i både egen avis og på bransjenettstedet Medier24 denne uken. Den opprinnelige saken «ga ikke et tilstrekkelig bilde av hendelsesforløpet».
Selv om man skal ha høye forventninger til Norges mest leste nettavis, er det dessverre slikt som kan skje i en hektisk mediehverdag på jakt etter neste skup. Som Kjersti Thorbjørnsrud påpeker i en kommentar i ukens avis: Giske-saken gir grobunn for medieskepsis.
Men det er ikke bare denne saken som har gitt vind i seilene for dem som bruker begrepet «mainstream media» i nedsettende termer. Norges kanskje mest profilerte kommentator, VGs Frithjof Jacobsen, gikk på dagen da han innledet et forhold til Ap-politiker Jette Christensen. Kristian Skard, politisk reporter i Dagens Næringsliv, sluttet i jobben i høst og ble sammen med Hadia Tajik. Sistnevnte journalist-politiker-par inviterte på tirsdag til bursdagsfest på et utested i Oslo. Nettavisen meldte om en lang invitasjonsliste bestående av politikere og journalister, blant andre Jacobsen og Christensen – og gikk langt i påstandene om usunt samrøre.
Hvor går grensen mellom et profesjonelt kildeforhold og et forhold som gjør journalisten inhabil i dekningen av alvorlige personkonflikter, slik som blant annet Giske-saken har utviklet seg til? Dette er vurderinger journalister må gjøre kontinuerlig, og det er ofte vanskelig å vite hvor i sanden linjen går. Å få seg venner i jobbsammenheng er helt naturlig. Heldigvis har mediehus veletablerte rutiner nettopp for å hindre at personlige relasjoner er relevant for det journalistiske sluttproduktet.
Det som derimot er relevant, er hvordan samrøret ser ut. Og det er ikke pent: Jacobsen, som har vært en av de skarpeste kritikerne av den tidligere Ap-nestlederen, og Skard, som rullet opp Giske-komplekset i fjor høst, på en privat fest med hver sin Ap-kjæreste og flere av Norges mest profilerte journalister og politikere.
Medienes leserkontrakt forutsetter tillit, og den fjerde statsmakt fungerer kun når leserne stoler på at det som skrives er gjort fra et presumptivt uavhengig og objektivt ståsted.
MS