Jeg blir sextrakassert på chess.com, skriver Julie Nordby Egeland

Da jeg på nyåret bestemte meg for å bli med i verdens største sjakksamfunn – chess.com –forventet jeg å bli ydmyket. Jeg har ikke spilt sjakk siden jeg utfordret skolens vaktmester til et lynparti i lillefri, og jeg har ikke større peiling enn at jeg vet hvor de ulike brikkene kan gå.

Det jeg derimot ikke hadde forventet, var at nerder fra hele verden skulle spørre om jeg blir våt av å miste dronningen min, eller å bli kalt en hore når jeg ofrer en bonde for å vinne en hest. Det er visst utenfor brettet jeg skal bli nedverdiget, ikke på det.

På Chess.com kan man spille partier mot ikke bare venner, men tilfeldige folk fra alle verdenshjørner. Som mange andre spiller jeg via chess.coms app på telefonen. Når du ønsker å starte et parti, velger sjakkbotten ut en passende motstander basert på nivået du ligger på. Å spille mot tilfeldige er en lur strategi for å bli en bedre spiller, og få en bedre rating. (For ikke å nevne at det er gøy når du har cirka to andre venner som spiller sjakk.) Mens partiet pågår, har du mulighet til å chatte med motspilleren, for eksempel for å avtale mulig remis, eller sende en av chess.coms automatiserte meldinger, som «godt parti» eller «oisann».

Det er altså her, bak de sorte og hvite feltene – i internettsjakkens mørke gråsone – det virkelige spillet foregår for enkelte. Siden jeg opprettet brukeren Jullassjakk i januar, med et tilhørende profilbilde/portrettfoto av meg selv iført solbriller, har jeg fått meldinger fra rundt ti ulike brukere som er direkte sextrakasserende, i tillegg til flere mer uskyldige, men fortsatt flørtende og pågående meldinger.

Jeg må ærlig innrømme at når hen skriver «show ur pussy», så får jeg ikke vondt i magen eller kjenner tårene presser på. Jeg finner det først og fremst ustyrtelig komisk. Samtidig er det ikke til å komme bort ifra at det å bli bedt om å vise fitta mens du sitter ved kjøkkenbordet og skal spille et slag før middag, virker distraherende. Det tar tankene bort fra selve spillet – om enn bare noen sekunder. Når du spiller en hurtigkamp på fem minutter, er de sekundene verdifulle.

Dersom man søker på «Sexual harassment, online chess» i Google, får man opp en rekke tråder fra forumet til chess.com, der flere kvinnelige brukere skriver at de fortsatt blir overrasket over hvor mange tilnærmelser de får av seksuell karakter når de spiller sjakk på nett. Flere spør om råd om hva man kan gjøre for å unngå å få slike meldinger. Et alternativ er å stenge av chatten, et annet å rapportere brukeren og prøve å få personen blokket.

Heldigvis har flere mannlige brukere i forumet det endelige svaret på problemet: De foreslår at så lenge man bare bytter til et nøytralt profilbilde, og ikke velger å ha en avatar hvor man tydelig ser at man er en kvinne, så forsvinner trakasseringen. Brukeren embutido skriver videre: «Hvis du lar alt være som det er, kanskje du underbevisst leter etter oppmerksomhet fra menn?»

Det er med andre ord vi som har gjort tabben; å være en jente på internett. Skal vi unngå å bli slutshamet når vi spiller sjakk, så må vi late som vi er en mann. Hvis ikke ber vi om det. Tråden er fra i fjor, men retorikken hører hjemme på 1950-tallet.

Samtidig har disse brukere på et forskrudd vis rett. Da jeg snakket med mine to mannlige venner og chess.com-spillere om tilnærmelsene, så de bare forbløffet på meg. De skjønte ikke hva jeg snakket om, de hadde aldri fått andre meldinger enn «gg» (good game)!

Chess.com er ikke et enestående tilfelle – dessverre. Det er snarere et eksempel som viser hvordan ståa er i 2019. Ifølge en rapport fra Institutt for Samfunnsforskning fra 2016, opplever kvinner mer netthets som går på kjønn og utseende enn det menn gjør, og kvinner er også mer utsatt for seksuell trakassering og stalking – uønsket og gjentagende oppmerksomhet. Det å være kvinne på nettet, er helt annerledes enn å være mann.

Det er også fristende å trekke paralleller fra den mørke avkroken på chess.com – for ikke å glemme svarene på forumet – til sjakkens store problem i 2019: At sporten fremdeles domineres av menn. Det gjelder både hvem som spiller og hevder seg i sjakk, men også hvem som er toneangivende i samtalen om den – og setter premissene.

Meldingene jeg har fått, forteller noe illevarslende om arbeidet med å rekruttere flere jenter til sjakk – som «alle» er enig om at er et uttalt mål. Som The Guardian-kommentator Alisha Matthewson-Grand skrev etter Sjakk-VM i 2018, er roten til rekrutteringsproblemet at vi fortsatt mangler prominente kvinnelige sjakkspillere i verdenstoppen – vi mangler en kvinnelig Magnus Carlsen. Sjakktalenter utvikles tidlig. Så hvordan skal vi bygge dem opp? Vi må i hvert fall unngå å dytte dem ned.

For en ting er hva chatterommet på chess.com gjør med meg, en fallende stjerne på sjakkhimmelen på 28 år, men hva med den 15 år gamle jenta, hun som kanskje er i startgropa av en lovende sjakkarriere, hun som trener seg opp ved å spille på nett etter skoletid? Hvordan kan slike trakasserende, i beste fall slibrige, meldinger påvirke henne og hennes selvbilde? Hva gjør det med viljen og lysten til å satse videre på sjakk?

Dersom sjakkmiljøet fortsetter å lukke øynene for hva som foregår på det stedet der «folk flest» faktisk spiller og snakker om sjakk – på internett – kan de risikere å miste flere kvinnelige talenter og fremtidige stjerner på veien. Det vil i så fall være et tabbetrekk.