Annonse
00:00 - 22. mars 2019

Fremtidens europeiske politikk skapes i den skitne, virkelige verden, skriver Sten Inge Jørgensen.

Fremtidens europeiske politikk skapes i den skitne, virkelige verden, skriver Sten Inge Jørgensen.

Annonse

Den norske nasjonale ydmykelsesdagen er snart over oss igjen, når de polske og baltiske håndverkerne og vaskehjelpene setter arbeidsredskapene til side og begir seg til ambassader og provisoriske valglokaler for å bestemme hvordan Europa skal styres i fremtiden. Vi kan holde oss for øyne og ører, men regelverket som kommer ut av denne demokratiske praksisen vil i all hovedsak bli gjeldende også for Norge.

Det er en mager trøst at det er valg til Europaparlamentet bare hvert femte år, for de har enda større makt i de nasjonale valgene sine, hvor de avgjør hvem som skal sitte i det enda mektigere EU-rådet, der Europas regjeringer styrer.

De kan stemme på politikere som vil ha mer nasjonal kontroll over flyktning- og migrasjonspolitikk, eller som vil ha et felleseuropeisk opplegg med kvoter. De kan styrke kreftene som er mest uforsonlige overfor Russland, eller de som vil ha slutt på sanksjonene. De kan velge partier som vil skjerpe EUs klimakrav eller svekke dem. De kan gi sin støtte til politikere som kjemper for et minstenivå på selskapsskatten i Europa, for å stanse det kappløpet mot bunnen som nasjonalstatene nå bedriver (med Norge blant de ivrigste), slik at næringslivet må bidra mer til statskassene. Og så videre.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse