Annonse
11:57 - 20. mars 2019

Et matematisk fyrtårn

Amerikanske Karen Uhlenbeck er den første kvinnen som får Abelprisen. Fordi hun fortjener det.

Prisvinner i mannsdominert fag: Karen Uhlenbeck får Abelprisen for nybrottsarbeid innen flere grener av matematikken. Foto: Andrea Kane / Institute for Advanced Study
Annonse

– Da jeg satt der og hørte på, ble jeg overrasket over hvor rørt jeg ble.

Det sier Inger Christin Borge, som er førstelektor i matematikk ved UiO og sammen med flere kolleger var blant tilhørerne i Vitenskapsakademiets bygning i Drammensveien i Oslo da det med pomp og prakt ble kunngjort at amerikanske Karen Uhlenbeck er vinneren av årets Abelpris.

Abelprisen på 6 millioner kroner er en av de mest prestisjetunge prisene i matematikken, og omtales støtt som det nærmeste man kommer en matematikkens nobelpris. Prisen har eksistert i 17 år, men dette er aller første gang den går til en kvinne.

Uhlenbeck får prisen for nybrottsarbeid innen flere grener av matematikken. Den internasjonale juryen sier arbeidene hennes har hatt fundamental innflytelse innen analyse, geometri og matematisk fysikk: «Hennes ideer og lederskap har omskapt det matematiske landskapet i sin helhet.» Borge mener Uhlenbeck er en sterk vinner. 

 – Som kvinne i et veldig mannsdominert matematikkmiljø, har jeg vel prøvd ikke å gjøre så stort nummer ut av hva slags kjønn jeg tilhører. Nå var det nesten litt godt å føle på at jeg ble rørt, at dette betydde noe, sier Borge.

Fysikk vs. matematikk. Det er i grenselandet mellom matematikk og teoretisk fysikk Uhlenbeck helst har oppholdt seg, forteller Helge Holden som er professor i matematikk ved NTNU. Ifølge den internasjonale priskomiteen er arbeidet hun har gjort innen gaugeteori – det matematiske språket til teoretisk fysikk – blitt «essensielt for den moderne matematiske forståelsen av modeller i partikkelfysikk, strengteori og den generelle relativitetsteorien». Felles for det meste av Uhlenbecks forskning, forklarer Holden, er at hun tar tak i påstander som kommer fra teoretisk fysikk som hun så beviser matematisk at er riktige.

Karen Keskulla Uhlenbeck

Professor i matematikk ved University og Texas, Austin. Er også tilknyttet Institute of Advanced Study i Princeton.

Født 1942 i Cleveland, Ohio. Regnes som en av de mest fremstående matematikere i sin generasjon.

Var i 1990 hovedtaler på verdens viktigste forsamling av matematikere: ICM, eller International Congress of Mathematicians. Det gjør henne til kun den andre kvinnen i historien som har gjort dette – etter Emmy Noether i 1932.

Abelprisen, som går til banebrytende oppdagelser innen matematikk, ble etablert av Kunnskapsdepartementet i 2002 på 200-årsdagen til Niels Henrik Abels fødsel. Prispengene på 6 millioner kroner overføres direkte fra statsbudsjettet.

– Og dette er viktig fordi hun som matematiker arbeider rigorøst. Matematikk handler om helt presist å føre bevis for at et utsagn logisk sett er riktig ut fra de antagelsene man forutsetter. Fysikerne regner annerledes, sier Holden.

Noe av det Uhlenbeck ifølge komiteen har «revolusjonert», er forståelsen av såkalte «minimale overflater». Såpebobler dannes kulerunde fordi formen med den minst mulige overflaten også er den mest energibesparende formen. På samme måte finner en såpefilm som er utspent på en metalltråd som former en løkke alltid frem til en «minimal overflate».

– Vi ser at naturen altså har en grei måte å løse dette på, og fysikerne kan komme frem til en ligning som beskriver hvordan dette fungerer i praksis. Men matematikere vil gjerne også bevise at løsningen på denne ligningen rent logisk må være den minimale overflaten vi observerer, sier Holden.

– Vi vil vise at den ligningen vi tror beskriver dette fenomenet, faktisk har en løsning.
 

En gutteklubb? Fra det tyskfødte geniet Emmy Noether, som både ga avgjørende bidrag til forståelsen av den generelle relativitetsteorien og var med på å grunnlegge moderne algebra, til iranske Maryam Mirzakhani, som ble verdensberømt da hun døde så tragisk tidlig i 2017 – mange kvinner har satt spor i matematikkens historie. Likevel er disiplinen fremdeles ekstremt mannsdominert, og fagmiljøene har vært kjent som notorisk dårlige til å rekruttere flere kvinner. I et intervju som ble overført under kunngjøringen, fortalte Uhlenbeck at hun var heldig som tilhørte den første generasjonen kvinner som hadde en sjanse til å bli professorer på vanlig måte. 

– Jeg hørte om nepotisme, men det fantes universiteter som ansatte kvinner. Hvis jeg var fem år eldre, tror jeg ikke at jeg hadde klart det, sa prisvinneren, som selv har engasjert seg sterkt i arbeid for kvinner og minoriteter i matematikkfaget. 

Ikke fort nok. – Vi trenger fyrtårn som Uhlenbeck, sier Inga Berre, professor i matematikk ved Universitetet i Bergen.

Hun tror priser som dette betyr noe for rekrutteringen av kvinner til matematikkfaget.

– Slike forbilder behøves på alle nivåer; abelprisvinnere, forskningsledere, professorer. Selv om man ikke føler seg hjemme i stereotype forestillinger om hva det vil si å være toppforsker, så kan man faktisk bli det. Det er viktig å få frem, sier Berre.

Det er mye god vilje der ute, men dette er tydeligvis kompliserte strukturer.

Inga Berre

Hun er enig i at matematikkfaget nå er på riktig vei, men mener det ikke går fort nok.

– La meg si det sånn: Det er ingen grunn til at det ikke skal gå raskere. Vi sitter på en kjemperessurs av dyktige unge kvinner i matematikken. De burde ha alle muligheter i faget.

– Opplever du at man ikke gjør nok for å rekruttere kvinner?

– Det er mye god vilje der ute, men dette er tydeligvis kompliserte strukturer.

Kritisk til kjønn. Helge Holden, professor i matematikk ved NTNU, er skeptisk til å gjøre Uhlenbecks kjønn til et hovedtema i tildelingen av Abelprisen.

– Da kan fort det neste spørsmålet bli om hun får prisen fordi hun er kvinne, og det er å gjøre henne urett.

– Spørsmålet er om hun fortjener prisen. Og det gjør hun helt klart, sier Holden, som mener Uhlenbeck for lengst har oppnådd det beste man kan håpe på som forsker i matematikk, nemlig at arbeidene er blitt en naturlig del av den matematiske verktøykassen i flere ulike grener av matematisk forskning.

Støtter hverandre. – Det var et veldig godt valg. Uhlenbeck har vært en leder i sitt felt i lang, lang tid, sier Ragni Piene, som ble den første kvinnelige professoren i matematikk ved Universitetet i Oslo så sent som 1987.

Og fremdeles tilhører Piene en kjønnsminoritet, både ved sitt eget institutt og på den globale scenen. Hun forteller at hun nå mottar henrykte meldinger fra kvinnelige matematikere over hele verden fordi Abelprisen går til Uhlenbeck.

– Det har ikke vært den utviklingen man skulle tro. Det er vel grunnen til at det finnes internasjonale, regionale og nasjonale interesseorganisasjoner for kvinnelige matematikere. Kvinnene som finnes i faget, føler at de må støtte hverandre, sier Piene.

Hun forteller om da hun hadde et forskningsopphold ved et ledende matematisk institutt ved et av verdens høyest rankede universiteter. Da hun spurte lederne der om hvorfor de ikke hadde noen kvinnelige professorer i matematikk, fikk hun til svar at de hadde gitt et tilbud til Uhlenbeck.

– Det var henne de ville ha, hvis de skulle ha noen. De visste at hun ville takke nei fordi hun hadde en stilling hun var fornøyd med et annet sted, men følte de hadde gjort sitt ved å gi henne et tilbud.

Et komplisert problem. At Abelprisen går til en kvinne først nå, tror Holden har sammenheng med at prisen ofte går til eldre matematikere som får prisen for livslang innsats, og gjerne hovedsakelig på grunn av arbeider de gjorde for 40–50 år siden.

– Den gangen var situasjonen helt annerledes. I dag er det fantastisk mange strålende kvinnelige matematikere rundt om verden. De er færre enn menn, men flere enn noen gang tidligere. Så det går fremover, selv om det kanskje går langsommere enn man skulle trodd. Dette er et komplisert problem.

– Dere matematikere er jo eksperter på kompliserte problemer?

– Jo, men det er ikke sikkert løsningen er matematisk.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse