Aktuelt

En scene til Bannon

Nordiske Mediedager har invitert Steve Bannon til scenen i mai. Trump-rådgiveren og Breitbart-gründeren fremmer for tiden høyrepopulismen gjennom sin Brussel-baserte organisasjon The Movement. I Norge har flere tatt til orde for at Bannon bør boikottes eller invitasjonen hans bør trekkes tilbake. Altså varianter av det som heter no platforming, eller scenenekt på norsk.

Dette er et ekko fra amerikansk ytringsdebatt. For seks måneder siden var Bannon invitert til magasinet The New Yorkers årlige prestisjefestival. Det var også skuespiller Jim Carrey, som umiddelbart truet med å trekke seg hvis Bannon fikk komme. Han ble fulgt av et skred av mannlige komikere, blant annet regissør og produsent Judd Apatow, som blant annet har produsert Lena Dunhams serie Girls. Med så mye hipstermotstand krøp The New Yorker til korset. Magasinet trakk invitasjonen til Bannon og sa de hadde gjort en feil.

Det er ikke et fremskritt når ytringskonflikter tar denne formen også i Norge. I USA er den store majoriteten tvunget ut i polene – blitt redusert til «lettkrenkede snøflak» mot «rasistiske demagoger» som ikke har noe til felles og ikke kan snakke sammen. I Norge har vi en robust tradisjon for å takle udemokratiske strømninger gjennom demokratiske kanaler. Nå må vi støtte opp om denne tradisjonen. Publisister som driver scenenekt, er i seg selv en demokratisk selvmotsigelse.

Likevel: scenenekt-debatten er komplisert, og ber oss ta et pust i bakken. Ytringsvirkeligheten er sterkt endret de siste årene. Algoritmene har vært en politisk game changer; sendt tidligere ekstreme standpunkter inn i samfunnets midte. Vi trenger å se på nytt på de mediemekanismene som er ment å dempe ekstremisme. Mye av ytringsfrihetsretorikken – «vi kan ikke forby meninger vi ikke liker» – er kraftløs i dagens ytringsklima. Den henter sin heroisme fra en tid der mediehusene regulerte ordskiftet.

Så selv om konkret scenenekt – for eksempel tilbaketrekking av en invitasjon – er klart udemokratisk, taler mye for å ha en forskende innstilling til scenenekt som fenomen. Man kan se farene ved scenenekt uten å aktivt invitere demagoger til scener. Det følger med et stort samfunnsansvar hvis man gjør det.

Samfunnsforskningen gir ingen klare svar på virkningene av å gi ekstreme standpunkter en scene. Tore Bjørgo, direktør ved Senter for ekstremismeforskning, peker på en parallell prosess: Når ekstreme grupper nektes en scene, kan de bli mer voldelige. Men hvis de får stå på scenen, kan det forsterke fordommer og hat i samfunnet. «Det er egentlig mekanismer som virker samtidig, men i motsatt retning», har Bjørgo sagt til Morgenbladet.

Å tilby en scene er ikke feil, det er først og fremst krevende. Det er ikke så enkelt som å bombardere Bannon med kritiske spørsmål. Intervjueren – i dette tilfellet Aftenpostens Christina Pletten – skal takle et fenomen på scenen, som først og fremst er ute etter å øke egen oppslutning. Et av kriteriene for om samtalen lykkes er om det gjør oss mer motstandsdyktige mot den autoritære populismen Bannon fronter.

Det er prinsipielt forsvarlig å invitere Steve Bannon. Om det var en god idé å få ham hit, vet vi ikke før han har vært her. Vi ønsker Nordiske Mediedager lykke til.

LL

Mer fra Aktuelt