Samtid

Én–null til Trump

Trumps sjanser til å bli gjenvalgt har økt kraftig etter at han er frikjent for å ha samarbeidet med russerne.

«Det var en fullstendig og total renvaskelse. Det er en skam at landet måtte gjennom dette.»

Slik reagerte president Donald Trump søndag kveld, etter at hans justisminister William Barr hadde offentliggjort et fire sider langt sammendrag av Mueller-granskningen av Trumps valgkampanje i 2016. Spesialetterforsker Robert Mueller leverte fredag sin rapport til den ferske justisministeren. I nesten to år har Mueller gransket anklagene om at Trump og hans medarbeidere samarbeidet med russere om å sverte motkandidaten og å vinne presidentvalget.

«Granskningen kan ikke slå fast at medlemmer av Trump-kampanjen konspirerte eller samordnet seg med russiske myndigheter i deres innblanding i valget», heter det i Barrs sammendrag, og dette er et direkte sitat fra Muellers rapport.

Trump har ikke rett i at Mueller-rapporten er en fullstendig renvaskelse. I Barrs oppsummering heter det at rapportens andre del handler om hvorvidt presidenten har forsøkt å hindre etterforskningen, noe som ville ha vært ulovlig. På dette punktet fastslår Mueller at «denne rapporten konkluderer ikke med at presidenten utførte en kriminell handling, men den renvasker ham heller ikke».

Det er svært alvorlig at verdens mektigste mann ikke kan frikjennes totalt for å ha forsøkt å forpurre den tredje statsmaktens uavhengighet. Om det var funnet grunn til å anklage ham for å ha blandet seg inn i etterforskningen, kunne han vært stilt for riksrett.

Om det var funnet grunn til å anklage ham for å ha blandet seg inn i etterforskningen, kunne han vært stilt for riksrett.

Riksrett er nå uaktuelt, og har heller aldri vært aktuelt, skal vi tro Nancy Pelosi, flertallslederen i Representantenes hus, hvor Demokratene gjenerobret majoriteten fra 1. januar. Hun sa nylig i et intervju med The Washington Post at hun ikke ville arbeide for en riksrettssak mot Trump. Hun ante selvsagt at Mueller og hans etterforskere ikke ville finne beviser som er sterke nok til å holde juridisk.

For det viktige i analysen av det lille vi så langt vet om Muellers gransking, er at den er nødt til å trekke konklusjoner på grunnlag av beviser som er sterke nok til dom i en rettssal.

Mueller-rapportens hovedkonklusjoner er derfor ingen overraskelse. Men granskningen er likevel en hard dom over Trumps presidentperiode. Den har fått frem at Trump har for vane å omgi seg med skurker.

34 personer og tre russiske selskaper er siktet som resultat av granskningen. Syv av de siktede har erklært seg skyldig og fire er dømt til fengselsstraffer. Trumps valgkampsjef Paul Manafort har innrømmet skyld i å ha konspirert mot USA. Trumps første sikkerhetspolitiske rådgiver i Det hvite hus, Michael Flynn, innrømmet å ha løyet om sin kontakt med Russlands ambassadør. Trumps tidligere advokat Michael Cohen har innrømmet at han løy overfor Kongressen for å beskytte sjefen.

De fleste politiske ledere i et demokratisk land som har hatt slike tvilsomme medarbeidere, blir selv svertet. Og en stor andel av den amerikanske offentligheten mener da også at Trump har samarbeidet med russerne. Blant dem er Demokratenes presidentkandidat Beto O'Rourke, som før Barrs sammendrag ble offentliggjort, angrep Trump i en tale lørdag i Sør-Carolina: «Du har en president, som etter min mening uten en skygge av tvil, forsøkte å samarbeide med den russiske regjeringen, en fremmed makt, for å undergrave og påvirke vårt valg», sa O'Rourke.

Samtlige av de elleve erklærte kandidatene til å bli Trumps demokratiske utfordrer neste år, krever nå at hele Mueller-rapporten blir frigitt. Det samme gjør ledende demokratiske politikere i Kongressen. Barr skriver i sammendraget han offentliggjorde søndag at han gjennomgår rapporten for å se hvor mye av den som må hemmeligholdes.

Det er sannsynlig at både Kongressen og allmennheten får innsyn i hele rapporten – før eller siden. Og da er det også sannsynlig at Barrs sammendrag blir sterkt nyansert. Men det er ikke sannsynlig at det vil endre på hovedbudskapet som nå er etablert, i hvert fall blant Trumps støttespillere og mange velgere.

For dem har Trump nå gått triumferende ut av den lange skyggen som Mueller-etterforskningen har kastet over hans embetsutøvelse. Ved hjelp av den tidligere FBI-direktørens konklusjoner har Trumps mantra «no collusion» (intet hemmelig samarbeid), fått ny kraft. Det blir hans viktigste slagord frem til neste valg i november 2020. Han kan med fornyet styrke bruke samme metode som da han vant presidentvalget i 2016: Han kan appellere til kjernevelgernes følelse av å bli utsatt for en dyp urett, iscenesatt av mektige krefter, altså Demokratene. Og så lenge kjernevelgerne står ham bi, er det mulig å vinne et valg.

Det hjelper ikke at Barrs sammendrag er skrevet av en Trump-lojal justisminister som tidligere har ment at Mueller-granskningen aldri burde vært satt i gang, og som det derfor er grunn til å være skeptisk til. Det vil ikke endre stort om hele rapporten blir offentlig, og bildet nyanseres. Det vil heller ikke svekke Trump at rettsprosessene rundt ham, mot tidligere nære medarbeidere, fortsetter. Konklusjonen har satt seg: Hverken Trump eller hans kampanjemedarbeidere samarbeidet med russiske myndigheter for å sverte Hillary Clinton. Det gir Trump en fordel i valgkampen neste år, han har et klart budskap, og det handler om hans egen uskyld.

I mellomtiden strever Demokratene med å finne en politikk og et budskap for å kontre Trump. Og det er grunn til å tro at om offentliggjøring av Mueller-rapporten blir deres viktigste kampsak de neste ukene, så er det Trump og ikke Demokratene som vil tjene på det.

Mer fra Samtid