Annonse
19:27 - 15. februar 2019

– Vår konflikt er Europas konflikt

Rettssaken mot katalanske ledere skaper politisk kaos i Spania. Jordi Sánchez og Jordi Cuixart er tiltalt for opprør, og står overfor 17 år i fengsel. – Vi har utøvd vår rett til å demonstrere, det er alt, sier Cuixart. I dag lyser regjeringen ut nyvalg.

Separatistlederne i Catalonia avbildet i Barcelona: (fra venstre) Jordi Cuixart, Jordi Sanchez, Oriol Junqueras og Joaquim Forn. Foto: LLUIS GENE/AFP/NTB scanpix
Annonse

Tirsdag formiddag inntok 12 katalanske politikere, byråkrater og aktivister tiltalebenken i Madrids høyesterettssal. De ble arrestert etter å ha organisert folkeavstemningen om Catalonias løsrivelse fra Spania i oktober 2017, og står nå overfor fengselsdommer på mellom 11 og 25 år. Rettssaken, som regnes som den viktigste etter Spanias overgang til demokratiet, strømmes direkte og skal ha inn over 500 vitner. De tiltalte mener rettsprosessen er politisk motivert.

– Jeg ser ikke på rettssaken som en mulighet til å forsvare meg, men en mulighet til å anklage den spanske staten for å bryte fundamentale rettigheter, sier en av de tiltalte, Jordi Cuixart.

– Presset ligger på Spania og det juridiske systemet nå, sier makkeren hans Jordi Sánchez.

– Vi vet at vi er uskyldige, de kommer ikke til å klare å bevise noe annet.

De to aktivistene, som blir kalt «Los Jordis», representerer de største sivile organisasjonene for katalansk løsrivelse, Òmnium Cultural og Assemblea Nacional de Catalunya (ANC), og er blitt politiske nøkkelfigurer. Begge er tiltalt for oppvigleri og opprør, og vil få 12 år i fengsel om de blir dømt for førstnevnte, og 17 år for sistnevnte.

– Staten kriminaliserer separatisme for å beskytte Spanias territorielle enhet. Det er en ekstremt alvorlig situasjon, sier Cuixart.

Skjebnedagen. De to Jordiene har sittet i varetekt i over 15 måneder i påvente av rettssaken, for at de ikke skulle dra i eksil slik Catalonias tidligere president Carles Puigdemont gjorde. Han er ikke tiltalt i rettssaken ettersom han ikke kan anklages uten å være til stede. Jordiene ble arrestert noen dager etter at katalanere gikk til stemmeurnene 1. oktober 2017, uten godkjenning fra regjeringen i Madrid. Avstemningen var ulovlig ifølge den spanske grunnloven, som sier staten er uoppløselig, og det nasjonale politiet prøvde å sette en stopper for den med slag, gummikuler og tåregass. Resultatet ble flere hundre sårede og over 90 prosent ja-stemmer, ifølge katalanske myndigheter selv. Om lag 2.3 millioner stemte den dagen, 43 prosent av Catalonias registrerte velgere. Velgere som ville bli i Spania boikottet i hovedsak avstemningen.

– Det var politiet som brukte vold, ikke vi. Hele verden så det. Vi vil aldri bruke vold i kampen for uavhengighet, sier Jordi Sánchez.

Det var politiet som brukte vold, ikke vi. Hele verden så det

– Det eneste vi gjorde, var å utøve retten vår til å samles og demonstrere, det er alt, sier Cuixart.

Han og Sánchez er tiltalt for å ha brukt store demonstrasjoner til å forhindre politiet fra å utføre arbeidet sitt, altså stoppe folkeavstemningen. Opprørstiltalen innebærer oppstand mot konstitusjonelle ordre med voldelige midler, og i rettssaken denne uken forklarte en av anklagerne det som at «de tiltalte oppfordret folk til å stemme, vel vitende om at det var ulovlig og dermed kunne føre til voldelige konfrontasjoner».

– Vi er kritiske til denne tiltalen, og synes den virker tvungen og overdreven, sier Ignacio González Vega, dommer og talsperson for den juridiske organisasjonen «Dommere for demokrati».

– Ja, det har vært grunnlovsstridige handlinger, men vi har ikke sett eksempler på vold. Jeg tror det blir vanskelig å overbevise om det i retten, sier han.

– Å organisere en fredelig folkeavstemning for løsrivelse kan være grunnlovsstridig og illegitimt, men det er ikke en forbrytelse. Sånn sett virker tiltalen ute av proporsjon med hva de faktisk har gjort.

Krysspress. Spanias nåværende statsminister Pedro Sánchez, som leder det sosialistiske arbeiderpartiet PSOEs regjering, har forsøkt å forhandle med Catalonias nye president Quim Torra siden han kom til makten i juni i fjor. Sánchez anklages av høyresiden for å være for myk overfor de katalanske separatistene, og søndag denne uken samlet over 40 000 demonstranter seg i Madrid og ropte at Spania skulle stå samlet, og krevde nyvalg. Av katalanerne kritiseres Sánchez for å være for hard, og for å tillate en politisk rettsprosess overfor organisatorene bak folkeavstemningen. Forhandlingene brøt sammen da det ble klart at statsministeren ikke ville åpne for en ny, offisiell avstemning om katalansk løsrivelse, og denne uken varslet de katalanske separatistpartiene at de ikke vil stemme for regjeringens statsbudsjett for 2019, en støtte sosialistpartiet er avhengige av. I dag erklærte statsminister Pedro Sánchez at det blir nyvalg 28 april, det tredje nasjonalvalget i Spania på fire år.

Hardt mot hardt. Det var det konservative folkepartiet Partido Popular (PP) som beordret det nasjonale politiet til å slå ned på den katalanske folkeavstemningen i 2017, og partiets nye leder Pablo Casado har varslet en enda hardere linje overfor Catalonia om de kommer til makten igjen. Da den katalanske presidenten Quim Torra denne uken ble spurt om hvorfor han ville risikere at PP fikk regjeringsmakt på en pressekonferanse, som kan føre til at Catalonia blir satt under statlig administrasjon slik de ble i etterkant av avstemningen, svarte han katalanerne ikke er redde for høyresiden, og at han, stilt overfor valget om de to store spanske partiene, valgte Catalonia.

– Når du lærer deg å miste frykten skjønner du at du er fri, og det er det som har skjedd med meg i fengsel, sier Jordi Cuixart.

Når du lærer deg å miste frykten skjønner du at du er fri, og det er det som har skjedd med meg i fengsel

– Selv om jeg blir rådet til å ikke si det, kan jeg forsikre om at det går an å være lykkelig i fangenskap, uten at det betyr at jeg ikke vil ha tilbake friheten min. Som politisk fange er jeg privilegert som kan kjempe for en rettferdig sak. Om jeg blir dømt, er det et brudd med fundamentale demokratiske prinsipper. Jeg er sikker på europeiske demokratier, inkludert Norge, ikke vil akseptere det.

Jordi Sánchez, som satt i gang en 21 dager lang sultestreik før jul, er ikke så overbevist om det.

– Det er en kontrast mellom støtten vi får fra europeiske folkevalgte og stillheten fra regjeringene deres. Europa må forstå at vår konflikt er deres konflikt, og bidra til å løse krisen mellom Catalonia og den spanske staten, sier han.

Europa må forstå at vår konflikt er deres konflikt

Amnesty International har krevd de to Jordiene løslatt. I en uttalelse som sier at om det kan bevises at de oppfordret demonstranter til å hindre politiet i å utføre sine ordre, burde det resultere i en tiltale om forstyrrelse av offentlig orden, og ikke så alvorlige tiltaler som opprør og oppvigleri.

Definisjonsstrid. Den mest alvorlige tiltalen er tatt ut mot Oriol Junqueras, lederen for det katalanske venstrepartiet ERC og tidligere visepresident i Catalonia, som står overfor 25 år i fengsel for opprør, oppvigleri og misbruk av offentlige midler. Han kalte seg selv, i likhet med Jordiene, en politisk fange når han forklarte seg i retten torsdag. Ignacio GonzálezVega i «Dommere for demokrati» vil ikke kalle de 12 tiltalte politiske fanger.

– Definisjonen på en politisk fange er en som er arrestert utelukkende på grunn av sin politiske overbevisning, og det er ikke tilfelle her. Men det er en rettssak vi må følge nøye med på, nå som bevisene skal legges frem, sier han.

Den tidligere katalanske presidenten, Carles Puigdemont, kalte rettssaken et alarmerende uttrykk for statlig undertrykkelse på en pressekonferanse i Berlin denne uken. Han forsikret spanske myndigheter om at «Europa nå begynner å høre på Catalonia».

Det spanske utenriksdepartementet lanserte på sin side PR-kampanjen «This is the real Spain», der blant andre stjernekokk José Andrés, FNs generalsekretær Antonio Gutierres og den amerikanske skuespilleren Richard Gere ser inn i kamera og forsikrer om at Spania er et «mangfoldig, fredelig og demokratisk land».

– Et Spania som ikke lar innbyggerne sine demonstrere er ikke demokratisk, sier Jordi Sánchez.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse