Annonse
00:00 - 08. februar 2019

Så ble det kaldt og hvitt i år også

Hva skjer i hodene våre når vi møter ny informasjon om klimaet, som går på tvers av det vi mener fra før?

Snøen som falt i år: Donald Trump er ikke den eneste som har brukt en svært vinterlig vinter som argument mot at klimaendringene er reelle. Foto: Kai Jensen / NTB scanpix
Annonse

Jommen ble det snø og kulde denne vinteren også, i hvert fall på sør- og østlandet. Jommen benyttet Donald Trump første skikkelige vintervær i USA til å sende en tweet som latterliggjorde klimaendringene. Og jommen ble facebookveggen min, omtrent samtidig, full av kommentarer fra folk som påpeker at hvis den varme sommeren 2018 beviste klimaendringene, så må vel en kald vinter 2019 bevise det motsatte?

Så enkelt er det ikke. Jeg kan gjerne forklare sammenhengene en gang til, men vi vet alle at hverken Trump eller kommentatorene på Facebook ville latt seg overbevise. Hva er det som gjør enkelte så motstandsdyktige mot fakta – slik en klimaforsker ser det?

Dette er tema for en fersk artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change, signert James N. Druckman og Mary C. McGrath fra Northwestern University i Illinois i USA. De legger frem de to rådende teoriene for hva som skjer i hodene våre når vi møter ny informasjon om klimaet, som går på tvers av det vi mener fra før.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse