Da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mandag la frem sin åpne vurdering av hva som truer Norge, pekte PST-sjef Benedicte Bjørnland spesielt på det kinesiske teknologiselskapet Huawei. Hun viste til at Russland og Kina driver etterretning mot Norge, og sa at «man bør være oppmerksom på Huawei som aktør i forbindelse med 5G-nettet som skal bygges ut».
Huawei er verdens nest største teknologiselskap, med virksomhet i 170 land, og det er privateid. Men, som Bjørnland påpekte: «Huawei som selskap har antagelig ganske tette bånd til kinesiske myndigheter».
Bjørnland speiler uttalelser noen dager tidligere fra Christopher Wray, direktøren i USAs føderale politi, FBI. Huawei «utgjør en dobbel trussel mot både vår økonomiske og nasjonale sikkerhet» og selskapet er en «trussel mot et åpent og mer rettferdig globalt marked», ifølge Wray.
USA anklager Huawei for å ha stjålet teknologi-hemmeligheter og for å ha iverksatt spionasjevirksomhet. USA har også tatt ut tiltale mot selskapet for brudd på amerikansk sanksjonslovgivning mot Iran. 13 toppledere er utpekt som ansvarlige, deriblant selskapets finansdirektør Meng Wanzhou, som ble arrestert i Vancouver i Canada 1. desember. Wanzhou er datteren til Huaweis grunnlegger Ren Zhengfei, og USA har bedt om å få henne utlevert.
Anklagene mot Huawei har nå fått mange vestlige land til å revurdere selskapets viktige rolle i utbyggingen av ny teknologisk infrastruktur. Alarmen gikk for alvor sist sommer, da etterretningssjefene fra fem vestlige land, USA, Canada, Storbritannia, New Zealand og Australia møttes i hemmelighet for å diskutere risikoen ved å la Huawei bygge ut 5G-nettet, skriver Le Figaro.
Justisminister Tor Mikkel Wara antydet i et intervju med Reuters allerede for en måned siden at Norge vil nekte Huawei å levere teknologi til 5G-nettet, som er neste generasjons mobilnett. 5G blir enda viktigere enn dagens 4G-nett, som Huawei har levert utstyr til. I fremtiden vil ventelig de aller fleste privatpersoner være tilkoblet internett via 5G, og vi kan blant annet se for oss at førerløse biler blir styrt via dette nye nettverket.
I Tyskland har regjeringen onsdag et hemmelig møte for å diskutere Huaweis rolle i byggingen av 5G-nettet. Også i Tyskland er sikkerhetstjenesten bekymret over at Huawei kan forsyne den kinesiske staten med data den kan tilegne seg gjennom infrastrukturen selskapet er med på å bygge, melder Reuters.
Huawei avviser at selskapet samarbeider med den kinesiske staten, og det er ingen kjente beviser for at Huawei fôrer kommunistregimet med data. Men som PST-sjef Bjørnland peker på: Kina har en etterretningslov som pålegger både private virksomheter og enkeltpersoner å samarbeide med kinesiske myndigheter hvis de blir bedt om det.
Stormen rundt Huawei kommer samtidig med at USA og Kina står midt oppe i det som kan komme til å utvikle seg til en handelskrig. Riktignok inngikk presidentene Donald Trump og Xi Jinping en tre måneders «våpenhvile» i tollavgiftskrigen mellom de to landene da de møttes i Argentina 1. desember. Og en topptung kinesisk delegasjon har nylig vært i Washington for å forhandle. Men få tror at det er utsikter til en varig toll-fred mellom USA og Kina.
På mange måter har USA laget ris til egen bak. I jakten på billig arbeidskraft flyttet amerikanske teknologi-giganter mye av sin virksomhet til Kina på 1990- og 2000-tallet. Forutsetningen for å drive der, var å gi fra seg teknologisk kunnskap, altså det amerikanske arvesølvet, USAs konkurransefortrinn som verdens ledende industrimakt. Selv langt inn i Det demokratiske partiet er det mange som gir Trump ros for å stramme inn og forsøke å rette opp skjødesløs omgang med USAs viktigste verdier.
Motbøren mot Huawei, samt Trumps toll på kinesiske varer, kan ha forårsaket et annet utviklingstrekk de siste månedene: Kinesiske investeringer i Europa går ned. I fjor gikk antall kinesiske oppkjøp og fusjoner i Europa ned med 21 prosent fra året før, ifølge en studie som er gjort av konsulentselskapet EY, gjengitt av Deutsche Welle. Totalt foretok kinesiske selskaper 196 oppkjøp i europeiske land i fjor, hvor det største var Zheijiang Geelys oppkjøp av den tyske bilprodusenten Daimler.
Og bevares, summene og antall oppkjøp er fortsatt store, men det er påfallende at investeringene sank kraftig i siste kvartal i fjor. Og investeringene er sunket til nesten en tredjedel fra toppåret 2016, da kinesiske selskaper kjøpte opp virksomhet i Europa for 86 milliarder dollar. Summen i fjor var 31 milliarder dollar, ifølge EY.
Også kinesernes store infrastruktur-prosjekt, The Belt and Road Initiative (BRI), møter motbør. BRI ble lansert i 2013, og skal etter planen binde sammen store deler av verden med nye transportveier, jernbane og havner, og er anslått å koste i alt cirka 1000 milliarder dollar.
Men i forrige måned kansellerte Malaysia kontrakten som var inngått med Kina om å bygge en ny jernbane i landet til 20 milliarder dollar, finansiert med lån fra Kina.
Innen 2050 skal Kina være en ledende stormakt i verden, og innen den tid skal også Kina ha blitt «en fullt utviklet nasjon», erklærte president Xi på kommunistpartiets kongress høsten 2017. Xi legger ikke skjul på Kinas ambisjoner om å dominere den globale verdensorden, nå når USA under Trump trekker seg mer tilbake.
Men de siste ukene ser det ut til at Xis ambisjoner har fått seg noen skudd for baugen. Økonomien vokser heller ikke så raskt som før. Og det kan se ut til at både Europa og USA har våknet for å bremse den kinesiske ekspansjonen i verden.