Annonse
00:00 - 01. februar 2019

Kautokeino, påsken 1883

Sophus Tromholt skulle til Kautokeino for å fotografere nordlyset. Han kom tilbake med noe enda mer spesielt.

Gudstjeneste: En samling utenfor Kautokeino kirke etter en gudstjeneste, 30 år etter Kautokeino-opprøret. Foto: Sophus Tromholt
Annonse

 

En dansk lærer og selvlært nordlysforsker dro mot slutten av 1882 fra Bergen mot Kautokeino. Sophus Tromholt ville sette opp en stasjon i Finnmark for å iaktta aurora borealis under det som skulle bli det første internasjonale polåret. Tromholt var amatørfotograf og drømte om å fotografere nordlyset. Over det neste året rettet han riktignok også kameraet mot himmelen, men det var fotografiene av hans samiske naboer i Kautokeino som skulle stå igjen som et av norsk fotografisk histories viktigste arbeider.



I fjor kom boken Starman om Tromholts fotoeventyr i nord, ført i pennen av Marthe Tolnes Fjellestad og Solveig Greve. Å betrakte Tromholts bilder av samene i dag byr på utfordringer. Bildene må leses i kontekst av den verden som bar dem frem. Det er et komplisert fotografisk arvesølv der en rekke motstridende lesninger er mulige.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse