Annonse
00:00 - 15. februar 2019

Barna som ikke rekker opp hånden

Middelklassebarn bidrar til å reprodusere klassesamfunnet. 

Ulik oppførsel i klasserommet: Dagens middelklassebarn venter ikke til de får ordet, nå er det forsket på hvilke konsekvenser det får. Bildet er av en mer disiplinert klasse på Bjølsen skole i Oslo anno 1947. Foto: Aktuell / NTB Scanpix
Annonse

Utdanningssystemet har en sentral rolle i reproduksjon av sosial ulikhet. Dette er velkjent i sosiologien. For eksempel har Marianne Nordli Hansen vist at klasseforskjeller gir utslag i norske elevers utdanningsvalg og prestasjoner, og at selv med like vitnemål ventes ulik belønning i arbeidsmarkedet. I en ny studie rettes søkelyset på hvordan slike skjevheter i skolegangen kan spores til hvordan interaksjonen mellom elever og lærere er påvirket av sosial klasse.

I boken Negotiating Opportunities rapporterer Jessica McCrory Calarco fra klasserommets indre liv. Boken er basert på et fem år langt etnografisk arbeid der hun har studert amerikanske elever fra 3. til 7. trinn. Calarco peker på betydelige forskjeller i elevenes adferd: Der middelklasseelever iverksetter innflytelsesstrategier i sin interaksjon med læreren, lener arbeiderklasseelevene seg på underdanighetsstrategier.

Middelklasseelevene ber i større grad om hjelp med skolearbeidet, motsetter seg sanksjoner ved dårlig oppførsel, argumenterer for utsettelser hvis de overskrider en tidsfrist, eller tar aktivt ordet i undervisningen. Skoleelevene fra middelklassen forventer å bli møtt med ekstra tilrettelegging, og at bortforklaringene de serverer ved overtredelser, blir akseptert av læreren. Arbeiderklasseelvene, derimot, tilnærmer seg læreren på en mer underdanig og avventende måte. Ved overtramp forventer de ikke å kunne snakke seg ut av konsekvensene som følger. Der elevene fra middelklassen tar ordet i undervisningen, venter arbeiderklasseelevene til ordet blir gitt dem.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse