Annonse
00:00 - 18. januar 2019

Mindre kompromissvillige politikere gir mer politisk kaos, skriver Aslak Bonde.

Mindre kompromissvillige politikere gir mer politisk kaos, skriver Aslak Bonde.

Annonse

Det har vært litt av en uke. I Sverige var det klart for et historisk brudd med blokkpolitikken på mandag. Dagen etter var det avlyst, men så skjer det likevel. Etter 127 dager med forhandlinger og spekulasjoner danner Stefan Löfven en sosialdemokratisk regjering med uttalt støtte fra to borgerlige partier og med en hemmelig uformell støtteavtale fra Vänsterpartiet. I Storbritannia gikk statsministeren tirsdag kveld på tidenes nederlag da parlamentet med 230 stemmers overvekt sa nei til brexit-avtalen. På tross av det historiske store stemmetapet overlevde hun en mistillitsvotering på onsdag, og nå er det absolutt ingen som vet hva som kommer til å skje.

Her hjemme har det vært et drama på Granavollen som mediene i skrivende stund har lite innblikk i. Når dette leses, vet vi mer. Allerede onsdag var det imidlertid kjent at dragkampene i helgen ble så intense at Venstres delegasjon forlot forhandlingsrommet, og at det var nødvendig å forhandle mange dager på overtid.

Forskjellene mellom det politiske liv i Norge, Sverige og Storbritannia er store, men det er noen interessante fellestrekk. Et av dem er at stadig flere politiske ledere venter i det lengste med å inngå kompromisser, og at de i større grad enn før forsøker å låse seg selv til noen enkeltsaker eller -standpunkter der de kan fremstå som tydelige og klare. Samtidig er det noen få partier og/eller politikere i hvert av landene som tar ansvar. Tilsynelatende ydmyker de seg selv mer enn noen av deres forgjengere har gjort fordi de finner seg i så mye for å få til samlende kompromisser.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse