Annonse
10:10 - 26. januar 2019

Matnyttige manipulasjoner

Crispr-oppfinner Jennifer Doudna sier teknologien kan bli enormt viktig for å møte klimaendringer og befolkningsvekst.

Moderne landbruk: EU-domstolen har vedtatt at planter som er blitt redigert ved hjelp av Crispr, skal underlegges det samme lovverket og de samme reguleringene som tradisjonelle genmodifiserte organismer Foto: Wayne Hutchinson /Farm Images / UIG /Getty Images
Annonse

– Mennesker har modifisert plantegenomer i hundrevis, ja tusenvis av år – så lenge vi har hatt landbruk. Hvordan? Jo, gjennom avl.

Det sa biokjemiker og Crispr-pioner Jennifer Doudna da vi møtte henne i Oslo før utdelingen av Kavli-prisen. 

I desember ble det klart at Bioteknologirådet anbefaler å myke opp regelverket for genmodifiserte organismer noe, blant annet for å gjøre det lettere å ta i bruk genredigering. Under Kavli-uken i september var snakkisen EU-domstolens nylige avgjørelse om at planter som er blitt redigert ved hjelp av Crispr, skal underlegges det samme lovverket og de samme reguleringene som tradisjonelle genmodifiserte organismer, skapt ved hjelp av teknologien for genspleising som oppsto på 1970-tallet. De mange som er uenige i dette, fremhever gjerne to viktige forskjeller: For det første at det med Crispr er mulig å gjøre mange matnyttige endringer uten å måtte koble inn DNA-sekvenser fra andre arter. For det andre at man med genredigering kan gjøre endringer mye mer nøyaktig enn man kunne med «gensløyden» vi har hørt om fra 1970-tallet av, og som lovverket er laget for å håndtere. Doudna mener EU-domstolen misforstår teknologien.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse