Annonse
00:00 - 18. januar 2019

Kunstig intelligens møter genomet

To teknologier har gjennomgått revolusjonerende fremskritt. Nå kombineres de.

Nye oppdagelser ved maskinhjelp? I dagens genetikk har vi mer data enn innsikt, nå knyttes det store forventninger til bruk av kunstig intelligens i forskningen. Bildet viser et mikroskopbilde av det menneskelige DNA. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix
Annonse

Det menneskelige arvestoffet, genomet, er en tekst på cirka tre milliarder tegn. Hvis man vil kartlegge hele genomet til en person, får man resultatet som datafiler på flere hundre gigabyte. Men hvordan anvender man en så enorm datamengde i praksis?

Standardmetoden er i prinsippet enkel. Trinn for trinn gjør man datasettet mindre. Vi beholder det vi har kunnskap til å forstå og tolke, mens det meste filtreres ut. Til slutt undersøkes et begrenset antall hypoteser om enkle én til én-relasjoner mellom genetikk og helsetilstand, enten individuelt eller på gruppenivå.

I dagens genetikk har vi mer data enn innsikt, og selv om kunnskapen stadig øker, øker datamengden enda mer. Det er som en gullåre der vi kan plukke noen få blanke klumper på overflaten, men mangler utrustningen til å utvinne de store verdiene nede i dypet. Men vil maskiner kunne knytte mening til skjulte mønstre i de store genetiske datasettene, som vi mennesker aldri ville fått øye på?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse