Annonse
09:50 - 13. januar 2019

Et stødig signal fra stjernene

For andre gang har astronomer plukket opp et repeterende radiosignal, fra milliarder av lysår unna. Neppe romvesener, men samtidig, hvem vet?

Ikke romvesen, men: Ett svar på det mystiske radiosignalet kan være at det stammer fra en ekstremt magnetisk nøytronstjerne, en slik som sees her. Men signaler fra rommet er gjerne vanskelig å tolke – og iblant også å skille fra mikrobølgeovner. Foto: NASA Goddard Space Flight Center / CI Lab
Annonse

Et radiosignal piper inn fra universet. Og så enda et – fra akkurat samme sted der ute mellom stjernene. Og så enda et, og enda et.

Til sammen seks ganger gjentok det seg, radiosignalet som teleskopet CHIME fanget opp på vestkysten av Canada i fjor sommer. Det er andre gang at et repeterende radiosignal – på engelsk kjent som fast radio bursts, FRBs – er fanget opp. Første gang var i 2012 og da var ingen sikker på om det ikke bare var en tilfeldighet.

Nå finnes det to av dem, som har fått verdens astronomiinteresserte til å spisse ørene.

– Dette er store nyheter. Særlig fordi vi ikke vet hva som skaper disse tingene, sier Ross Church, en astronom ved Lunds universitet. 

Er det et slags hallo-signal? Sitter det noen der ute og sender – slik vi også har sendt ut signaler i håp om kontakt? Du får tilgi spekulasjonen, gode leser, det er jo et slags billig klikkagn, men samtidig er det nesten umulig ikke å tenke tanken. Første svar fra astronomen Cherry Ng ved University of Toronto, en av forskerne som oppdaget signalet, holder da også håpet i live:

– Vi vet ennå ikke hva som lager FRB-er, skriver hun i en e-post. Men så.

– Repetisjoner kan forekomme relativt enkelt, uten at man drar inn romvesener, skriver Ng.

Moro likevel. Vi rister av oss skuffelsen, for som så ofte: Virkeligheten er bra, den også:

Radiosignalene som er plukket opp i Canada inneholder mer energi enn det solen sender ut i løpet av en hel dag, kan vi lese i rapporten om dem, publisert i tidsskriftet Nature. Det repeterende signalet kom fra en helt annen galakse, et sted omtrent 1,5 milliarder lysår unna jorden, og rapporten forteller også om 12 andre enkeltstående signaler.

– Vi vet at signalene må lages av noe med veldig høy energi, når det lager så skarpe radiosignaler. Én rådende teori er at FRB-er kommer fra magnetarer, en ekstremt magnetisk nøytronstjerne, skriver Ng.

Nøytronstjerner er en døende stjerne, den enormt tunge resten som er igjen etter at en stjerne mange, mange ganger større enn vår sol har eksplodert i en supernova.

– Vi vet at magnetarer har utbrudd, der de hiver ut store mengder energi fra tid til annen. Det kan bli til en FRB, slik vi ser dem på jorden.

Lenge var forskerne usikre på om slike repeterende radiosignaler i det hele tatt eksisterte, forteller Ross Church, eller om de bare var en teknisk feil i måleinstrumentene.

– Radiosignaler er vanskelige å jobbe med, fordi det er så mye forstyrrelse fra menneskelig aktivitet, sier han.

Ett eksempel: Da forskerne trodde de for første gang hadde registrert peritoner, en annen type veldig korte radiosignaler, fra verdensrommet, viste kilden seg å være mikrobølgeovnen på forskernes lunsjrom.

Bach i motsatt retning. Både Cherry Ng og Ross er enige om at FRB-er antageligvis kommer fra områder i verdensrommet som ligner lite på vårt lille og relativt stabile hjørne av Melkeveien – for eksempel fra områder i nærheten av et svart hull. Dermed er slike repeterende radiosignaler nyttige, skriver Ng:

De gir hint om hvilken retning de bør rette forskernes andre teleskoper, kraftigere instrumenter som forhåpentligvis kan oppdage hva det er som forårsaket utbruddene.

Uten å mene det sender vi mennesker altså også ut radiosignaler, ekstremt svake varianter av dem som kanadierne har plukket opp, fordi vi bruker radiosignaler til kommunikasjon – noe slipper unna, ut av atmosfæren, og begynner en reise mellom planeten.

Men den typen signaler er også sendt ut med vilje:

I løpet av tre dager i 2017 sendte for eksempel Eiscat-radaren i Tromsø ut signaler med musikk laget av artister på Sonár-festivalen i Barcelona, i retning en planet drøye 12 lysår unna oss – i det håp at det er noen der som vil sende en melding tilbake.

Voyager-sondene, som ble sendt ut fra jorden i 1977, hadde dessuten fonograf-plater (en gammel type LP) om bord, med opptak av musikken til blant andre Bach, Beethoven, australske aboriginer og Chuck Berry. 10. desember meldte Nasa at Voyager 2 hadde forlatt vårt solsystem, slik Voyager 1 gjorde i 2012.

Nå befinner begge de to sondene seg i det store tomrommet bortenfor vårt solsystem.

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse