Annonse
00:00 - 04. januar 2019

Elske ham må man dog

En løs type, sa noen. Et kvikt hode, det mente alle. Driftig, morsom, kjernesunn og kjekk, det var også alle enige om når de omtalte Niels Wulfsberg, den spillegale løytnanten og begersvingende presten som startet Morgenbladet.

Morgenbladets Mona Lisa: Avisen han grunnla, har skiftet tilholdssted ni ganger, minst, på to hundre år. I dag henger Niels Wulfsberg med sitt gåtefulle smil på møterommet i NHST-konsernets glassbygg ved Akerselven.
Annonse

Vi har slengt ham i lasterommet på flyttebilene, hatt ham stående på skrå i pappkasser, latt ham støve ned på toppen av skap, men til tross for at gullrammen har fått noen kakk i kantene og lerretet en flenge nede til venstre, så har Niels alltid kommet på veggen igjen, etter hvert. Navnet står jo på høytidelig plass i avisen, over lederartikkelen: Morgenbladet. Etablert i 1819 av boktrykker Niels Wulfsberg.

Han overværer dermed alle møter «med sitt strenge blikk», skulle jeg til å skrive, for man har lett for å se for seg fortiden som streng, i alle fall ærverdig. Og enhver avis vil gjerne drømme opp sin grunnlegger som en konsekvent forsvarer av sannheten, fremfor alt. Men er det ikke en Ivo Caprino-dukkes blikk han har? Og skikkelsen til en type Gepetto spikket? Han sørget i alle fall selv for flengen i sitt pressehistoriske ry.

Andre redaktører på samme tid holdt seg med slagordet «en avis av blandet innhold». Morgenbladet overgikk dem og lanserte seg som «en avis av alle slags innhold». Niels var et menneske av alle slags innhold selv.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse