Annonse
09:25 - 18. januar 2019

Den store spåkuleskandalen

Morgenbladet avslører: Spåkuleredaksjonen kåret feil vinner. Og ikke nok med det: Den ekte vinneren har evner! Kanskje.

Ny design: Vi gikk tom for magiske kuler, og måtte bestille nye fra internett. Dermed ble premien en hel del mer prangende enn de foregående år.
Annonse

– Jeg lurte litt på om jeg skulle bevise for deg, her og nå, at jeg er synsk på ordentlig.

– Eh, jaha?

– Tenk på et tilfeldig tall mellom en og ti. Gjør du det nå? Så kan du si det høyt, før du ser om det er samme tallet som jeg har skrevet ned her.

Den 37 år gamle psykologen Vidar Blokhus Ekroll holder frem en lukket, blå mappe. Fotografen og journalisten har møtt ham her, på en kafé på Grünerløkka. Vi har akkurat gjennomført et intervju med ham, ettersom han er den rettmessige vinneren av Morgenbladets populære gjettelek – Spåkula.

Og allerede her stiller nok du, kjære leser, spørsmål ved historien. Har du ikke akkurat lest intervju med vinneren av Spåkula, rett før jul? Jo. Og vi må etablere historien før vi kan fortelle den. Derfor må vi rykke tilbake litt, før vi kan si tallet høyt og åpne mappen med tallet.

Skandalen. Det var den mørkeste dagen i hele året, særlig i Morgenbladets spåkuleredaksjon. Julefreden var i ferd med å senke seg. Nå hadde vi satt opp fuggelband og trykket «send». Vi dro krakken bort til vinduet og ventet på at alle deltagerne i Spåkula få e-post med oppsummering av året, og lykkelig fortelle hverandre om hvilken plassering de fikk i årets lek.

Trodde vi.

Skandalen traff oss bare få sekunder senere. «Hyggelig med e-post», skrev en. «Men er det ikke feil fasit på spørsmål 5? God jul.»

Det var feil fasit. 

I redaksjonens lynmeldingslogg fra 21. desember er det deretter dokumentert: «F*** I HEL****». Litt senere kommer det et svar: «Ja, det var faktisk faen i helvete.» Etter å ha lagt inn riktig fasit, var det flere som hadde 22 riktige. Og Øyvind Vågsvær, som tidligere tronet på toppen, var nå vippet ned til andreplass; på målstreken.

Vi hadde akkurat sendt e-posten til 3400 deltagere. Vi hadde akkurat sendt en avis i trykken med intervju med feil vinner.

«Bestille ny spåkule og skrive seg ut av det på en morsom måte, kanskje», står det snusfornuftig i lynmeldingene.

Og derfor sitter vi altså her, flaue, midt i januar, og overrekker en ny spåkule til den egentlige vinneren.

Vinneren. Spåkula er behørig overlevert. Vi demonstrerer at den lille pidestallen kan rotere.

– Så kan dere jo spørre om jeg egentlig visste at dette ville skje, og bare lot det spille seg ut for å få den større kula, sier Vidar Blokhus Ekroll.

– Ja, er det noe i det?

– Ja. Jeg vil si det.

– Jeg jobber som psykolog. Jeg driver med behandling nå, og har drevet med forskning tidligere. Det er litt uglesett å bruke spådom som metode i de yrkene.

– Men det er vel begge deler litt som å se inn i en tåkete kule til tider?

– Ja, det handler om å manøvrere i et felt der du ikke har kontroll på alle variablene. Det er et element av prediksjon i forskningen. I behandling er det et stort element av intuisjon.

– Det er litt ulike egenskaper man kan bruke i en spåkonkurranse. Noen kan komme langt med allmennkunnskap, men jeg har ganske dårlig allmennkunnskap. Jeg må kompensere med strategi og klarsynthet. Og kanskje noen tilfeldigheter …

– Vi har lagt merke til at det er flere enkeltpersoner enn grupper som gjør det bra. Er ikke det litt rart, tenker ikke flere hoder bedre enn ett?

– Du blir sårbar for gruppetenkning. Det er mange tilfeller der gruppearbeid blir feil. Det oppstår problemer med konformitet, for tidlig lukking av problemer og overdreven hang til enighet. Jeg foretrekker å løse slike ting alene, for da kan jeg bruke så lang tid jeg trenger på å gruble på hvert spørsmål.

Tre år frem. Når man først intervjuer en mester i spådom, må vi benytte anledningen til å spørre om 2019. Var det noe Ekroll vil trekke frem fra besvarelsen sin i Spåkula 2019?

– Det var ett spørsmål jeg følte meg mer sikker på enn de andre – den om hockeysveisen vil komme tilbake i motebildet. Jeg tror vi må gjøre oss helt ferdig med den skåla, den bollesveisen, før vi kommer til hockeysveisen. Jeg tror vi må vente tre år.

Vi benytter også anledningen til å få hjelp til å finne på spørsmål til neste års konkurranse. Har vinneren noen ønskespørsmål?

– Det måtte kanskje være noe innenfor psykologien, da.

– «Blir det noe igjen av psykologien etter replikasjonskrisen?»

– Jeg tror det, ja. Jeg forstår vel at det ikke er helt unikt for psykologien. Så da er vel spørsmålet «blir det noe igjen av vitenskapen». Det tror jeg det blir.

– I fjor tok du feil i spørsmålet om Mannen har falt.

– Ja, jeg var ikke helt tro mot min egen strategi. Jeg var veldig konservativ i tippingen min. Det er veldig mye snakk om at den skal falle, men de fleste årene i historien har Mannen ikke falt.

– Det andre du tok feil på var spørsmålet om Human Rights Service var mer i mediene enn Human Rights Watch. Jeg må vel innrømme at metoden for å konkludere der er litt tvilsom, fordi den likestiller en haug med NTB-notiser med store forsidesaker.

– Ja, men så lenge jeg vinner, skal jeg ikke klage på metode. Sitt stille i båten, sier jeg da.

– Du tippet at Bitcoin-prisen skulle være 15000 dollar. Den ble veldig mye dårligere enn det. Investerte du?

– Nei, jeg lurte på det et øyeblikk. Men jeg tenkte at om det først kom frem til meg, gjennom mediene, at det var på vei opp, så var det så mange som visste det at det allerede var for sent.

– Psykologiutdanningen slår inn her, ja.

– Ja, nå røper jeg vel strategien min mellom linjene, her … Det ble et kompromiss: Heller tippe at den gikk litt ned og få litt rett, heller enn å få betalt i penger ved å tippe motsatt vei. 

– Og så endte du opp med en glasskule som koster … vel, minst 20 dollar.

– Ja, og æren. Dette kan havne på cv-en og alt. 

Tallet. Og dermed har vi havnet der at journalisten skal velge et tilfeldig tall og si det høyt. Idet man får denne oppgaven, spretter det umiddelbart inn i hjernebarken. Og her kunne man sikkert begynne å tenke, forsøke å lure systemet, men det ville være juks.

– Syv.

– Syv?

Ekrolls øyenbryn og toneleie hever seg ørlite, før han får kontroll over dem igjen.

– Syv.

– Hva står det der?

Han åpner mappen.

– Der står det syv.

Beviset: «Du tenkte på tallet 7.»
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse