Annonse
00:00 - 18. januar 2019

Anstendighetens rekker

Annonse

Den nye regjeringen, der politiske motpoler som KrF og Frp må leve sammen, har samarbeidsproblemer før den har begynt. Mye energi kommer fremover til å gå med på å rydde i egne borgerlige rekker.

Per-Willy Amundsens utspill til regjeringsforhandlingene er et frempek. Den tidligere justisministeren foreslo å kutte i barnetrygden etter barn nummer tre. Begrunnelsen var å få ned antallet fødsler blant innvandrere, slik at den «etnisk norske befolkningen» kan opprettholdes. Som ventet får Frp etter utspillet krav til seg om «å rydde i egne rekker». I denne saken tok Jon Engen-Helgheim, Frps innvandringspolitiske talsperson, avstand fra partikollega Amundsen. En interessant manøver, for Engen-Helgheim er ellers ikke en politiker som tar avstand fra mye. Han tok ikke avstand fra den lokale Frp-lederen som kalte Erna Solberg for landssviker da hun ga regjeringens tilslutning til FNs migrasjonsavtale. Engen-Helgheim sa at han hadde forståelse for Frp-erens frustrasjon, han tok ikke ordbruken «så tungt». Engen-Helgheim sa som kjent også ja til å holde appell på en demonstrasjon mot migrasjonsavtalen utenfor Stortinget i desember, et arrangement som var ledet av Lena Andreassen, tidligere leder av Norwegian Defence League, med appeller av Stopp islamiseringen av Norge (Sian) og Max Hermansen fra Pegida. Engen-Helgheim ble forhindret fra å delta, men fikk i stedet lest opp en hilsen til de fremmøtte, der han til full applaus forsikret om at «vi står sammen i kampen».

Så når Engen-Helgheim denne uken går ut mot Amundsen, har «ryddingen i egne rekker» en viktig bieffekt; han rydder seg selv inn på den ansvarlige siden i embetsmanns-Frp. Utspill som Amundsens er like populære i partiet som før, og trengs nå som Frp falt 3,8 prosentpoeng på meningsmålingene og forbigås av Senterpartiet. Dette er uttrykk for en arbeidsdeling som etter hvert er ganske synlig for omverdenen. Det samme skjedde da Frps Inger-Marie Ytterhorn, medlem i Nobelkomiteen, mente at varaordfører Kamzy Gunaratnam ikke kunne være leder for 17. mai-komiteen, fordi hun ikke var «etnisk norsk». Sylvi Listhaug tok kraftig avstand fra utspillet, og fikk et nytt comeback i de anstendiges rekker. Resultatet beveger hele ordskiftet, og gir et samfunn som normaliserer uthenging av utpekte folkegrupper. Grensene er flyttet under Erna Solbergs lederskap, og det er ingen grunn til å forvente at hun vil ta oppgjør med denne dehumaniserende utglidningen selv om KrF har kommet med i regjering. Derfor er det vanskelig å se noe statsministeraktig ved Solberg utover politisk teflon og vilje til makt. Derfor er dette også en regjering det er vanskelig å kjenne entusiasme for.

LL

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Hver dag kappes det en bit av demokratiet.»