Annonse
00:05 - 07. desember 2018

Soldat eller sivil?

Natos regler for bruk av dødelig makt er vanskelige å tolke, ifølge forsker.

Annonse

Doktoren svarer

Camilla Guldahl Cooper

Disputerte 30. november ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Natos engasjementsregler: Om engasjementsregler, selvforsvar og bruk av makt i væpnet konflikt.

– Hva er det som gjør Nato-styrkenes krigsregler uklare?

– Uttrykkene som brukes krever tolkning, og det finnes forskjellige oppfatninger av hva de betyr. Styrkene må både tolke ordene som brukes, og hvilket handlingsrom de gir. Selv om det er generell enighet, er det er uklart hva som menes med noen av ordene, og det resulterer i diskusjoner.

– Du skriver at 29 medlemsstater i Nato betyr 29 forskjellige versjoner av selvforsvar, 29 tolkninger av folkeretten og forskjellige opplevelser av rettslige forpliktelser. Hvilke konsekvenser har det at reglene oppfattes forskjellig i felt?

– Når ting skal skje raskt i felt er det ofte lettere fordi man skal reagere på noe som skjer der og da. Diskusjonene oppstår ofte på et tidligere stadium, når man prøver å bli enige om hva man egentlig har mulighet til å gjøre. Da kan det komme spesifikke tilfeller der man synes det er vanskelig å bli enige om hva som er situasjonen, når man jobber flere land sammen.

– Nato bruker to operasjonelle konsepter, «fiendtlig handling» og «fiendtlig hensikt», som utløser rett til bruk av makt. Men det er uenighet om hva som ligger i dem?

– Ja, der er det mye diskusjon. Det er ord som er hentet fra amerikansk selvforsvar, men som i Nato er blitt gitt en annen betydning. Det gjør det forvirrende for USA og Canada, men også for andre fordi de er subjektive og veldig avhengige av kontekst. Hvordan håndterer man og tolker en fiendtlig hensikt? Det krever mye kunnskap om hva som er normal oppførsel der man er.

Det er ord som er hentet fra amerikansk selvforsvar, men som i Nato er blitt gitt en annen betydning.

– Har du et eksempel på fiendtlig hensikt og fiendtlig handling?

– Det å transportere våpen til en angrepspost kan være eksempel på fiendtlig hensikt, mens det å plassere en veibombe langs veien er et eksempel på en fiendtlig handling.

– Diskusjonen går også på hva som er skillet mellom stridende part, som er et lovlig mål, og en sivil person, som skal beskyttes?

– Ja. Regelen i seg selv er ganske enkel: Sivile skal beskyttes med mindre de deltar i væpnet konflikt. Diskusjonen handler om hva det betyr å delta direkte i fiendtligheter og hvor lenge deltagelsen må vare før man mister beskyttelsen. Der er det stor internasjonal uenighet.

– Det gjelder særlig hvordan man forholder seg til veibomber?

– Ja, det diskuteres hvorvidt det å lage den, transportere den eller sette den i bakken er en fiendtlig handling. Når blir man et lovlig mål i den prosessen, og hvordan kobles det til Natos regelverk? Tradisjonelt har man tenkt at de som jobber i en tradisjonell våpenfabrikk er sivile, og dermed beskyttet. Selv om våpenfabrikken er et lovlig mål, må man unngå å skade folk som jobber der om man skal prøve å ødelegge fabrikken. Veibomber passer ikke helt inn i den oppfatningen fordi det er ikke noen som sitter langt unna og lager den til potensiell, fremtidig bruk. Bomben er skreddersydd, ofte laget i nærheten, og skal brukes der og da. Det er diskusjon om hvor grensen går, og svaret varierer ikke bare fra land til land, men fra person til person.

– Sikrer nåværende praksis at folkeretten etterleves?

– Engasjementsreglene krever at folkeretten respekteres. Folkeretten defineres av stater, og statene gir sine soldater opplæring etter sitt syn, så ulike syn betyr ikke nødvendigvis at noen handler ulovlig. Så det at det er ulike tilnærminger mellom land, vil ha størst påvirkning på om et land vil hjelpe et annet land, i en situasjon der det ene for eksempel mener det er selvforsvar og det andre ikke. Det er den største risikoen ved å ha ulike tilnærminger.

Du prøver med din avhandling å få klarhet i hva som er lovlig og ikke i «krigståken», den kaotiske situasjonen en krig er. Hvorfor er det nødvendig å gjøre Natos engasjementsregler tydeligere?

– Det må være klarere hva som menes med de ulike begrepene som brukes. Engasjementsreglene ble laget på bakgrunn av Balkan-krigen og begynner å bli gamle. De må rett og slett oppdateres.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse