Motstanden mot EØS-avtalen har vokst i fagbevegelsen de senere årene. Senterpartiet, SV og Rødt ønsker å utrede alternative tilknytningsformer til EU, og Frps nestleder Sylvi Listhaug har hengt seg på. Gitt brexit-erfaringen, er det liten grunn til å tro at EU-landene er interesserte i å gi Norge en bedre avtale enn før. Dessuten er oppslutningen om EØS-avtalen i Norge historisk høy. Det virker altså temmelig urealistisk at en utredning faktisk kan få konsekvenser.
Men en seriøs og bredt anlagt utredning kan likevel ha positive effekter. Nordmenn er i dag, slik britene var frem til brexit-avstemningen i 2016, overeksponert for noen få problematiske sider ved EU-samarbeidet. Brorparten av det fellesskapet sysler med er blitt usynlig. Hvis bredden og rasjonale i samarbeidet sto tydeligere frem, ville det være mulig ha å en langt mer opplyst samfunnsdebatt i Norge. Da vår tilslutning til EUs energipolitikk ble diskutert tidligere i år, ble det fra flere hold argumentert på en måte som ikke bare vitnet om mangelfull sakkunnskap («Norge kan miste kontrollen over energiressursene»), men også vilje til kraftig mistenkeliggjøring av direktivets tilhengere (de vil «selge arvesølvet»). Et slikt debattklima er som gift for den tilliten vi er avhengige av mellom folk og folkevalgte i et sunt samfunn.
Videre må en seriøs utredning også vurdere fullt EU-medlemskap som et av Norges alternativer. Det kan bli spennende lesning, gitt EUs utvikling fra å primært være et økonomisk samarbeid, til et bredt politisk. Markedsintegrasjonen balanseres nå med nye regelverk mot sosial dumping. Medlemslandene har flyttet vår tids største politiske utfordringer til EU-arenaen, for eksempel personvern, migrasjon, klima og bekjempelse av skatteunndragelse. En stadig mer truende verden har ført til økt samkjøring på utenriks- og forsvarsfeltet, samtidig som det kjempes mot autoritære krefter på vårt eget kontinent.
På alle disse saksfeltene er EU-landene delt opp i «koalisjoner av likesinnede». Det innebærer at enkeltlands veivalg og stemmevekt har langt større betydning enn før. Alle beslutningene som tas vil ha stor betydning for Norge – uavhengig av vår tilknytningsform. I dette lyset fremstår det å stå på sidelinjen og heie på våre nærmeste allierte, i stedet for å trekke i tauet sammen med dem, som en hasardiøs måte å forsvare norske interesser på.
De som primært ønsker en EØS-utredning fordi de vil kutte båndene til EU, kan oppdage at de har fått en julegave fra helvete.
SIJ