Det var håpløst, og de ga seg ikke

«Jeg våknet i panikk og tenkte vi måtte gi opp. Vi må bare kansellere hele greia.»

Lauritz Guldal Einarsen (24) kikker på de luekledte skikkelsene rundt seg, to iherdige stearinlys lyser så vidt opp ansiktet hans. Klokken nærmer seg 04.00, søndag morgen. Regnet har stoppet, for et øyeblikk, og vinden løyet. Partyteltet står musestille. Bak teltveggen, usynlig for Einarsen som tripper i kulden, ruver Ungarns massive parlament.

– Jeg vet ikke … Jeg tenkte det ikke kom til å gå, sier han når de andre spør hva han stresset over. Han har dratt den tykke, grønne ullgenseren helt opp i skjegget.