Annonse
00:00 - 23. november 2018

Store steiner og kalde grader

Funnet av et stort meteorittkrater på Grønland aktualiserer en spektakulær hypotese.

Snøsirkel: Da isen på Vest-Grønland ble undersøkt med radarmålinger fra fly, dukket en stor sirkulær struktur opp: 31 kilometer i diameter og 320 meter dyp. Foto: Statens Naturhistoriske Museum
Annonse

Et uvanlig syn preget Stockholm i 1871: En gigantisk jernmeteoritt ble trukket på skinner gjennom byen. Meteoritten ble funnet av Adolf Erik Nordenskiöld ved Ovifak på Vest-Grønland, fraktet med båt til Sverige og plassert utenfor Naturhistoriska riksmuseet, der Nordenskiöld var professor. De neste årene ble det sensasjonelle funnet grundig undersøkt. Og konklusjonen? Det var ikke en meteoritt likevel. Jernet stammet fra en lavastrøm.

Historien om jernklumpen fra Ovifak forteller oss to ting som er like viktig i dag som på Nordenskiölds tid: Nitide undersøkelser kreves for at mulige meteoritter og nedslagskratere aksepteres av forskerfellesskapet. Men finner man først et nytt meteorittkrater og dokumenterer det skikkelig, må kanskje historien skrives om. Et slikt eksempel er det store meteorittnedslaget for 66 millioner år siden. Da ble hele 75 prosent av jordens arter utryddet, inkludert dinosaurene, noe som innledet pattedyrenes tidsalder. Etter at meteoritthypotesen først ble bekreftet av Luis Alvarez og medarbeidere i 1980, har forskere lett etter meteorittkratere med samme alder som andre dramatiske endringer i jordens historie. Så langt har ingen lyktes med det. Meteorittkratere er vanskelig å finne og enda verre å aldersbestemme.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse